1Min sønn, dersom du tar imot mine ord og gjemmer mine bud hos deg
2så du legger øret til visdommen og bøyer ditt hjerte til forstanden,
3ja, om du roper etter evnen til å vurdere rett og løfter din røst og kaller på forstanden,
4dersom du søker etter den som etter sølv, og leter etter den som etter skjulte skatter,
5da skal du forstå Herrens frykt og finne kunnskap om Gud.
6For det er Herren som gir visdom, fra Hans munn kommer kunnskap og forstand.
7Han er rik på frelsende visdom for de oppriktige. Han er et skjold for dem som vandrer ulastelig.
8Han vokter rettens stier og bevarer sine helliges vei.
9Da skal du forstå rettferdighet og rett, oppriktighet og hver god sti.
10Når visdommen får rom i ditt hjerte og kunnskapen blir til fryd for din sjel,
11da skal evnen til å vurdere rett bevare deg, og forstanden skal vokte deg,
12så de skal utfri deg fra den onde vei, fra mannen med fordervet tale,
13fra dem som forlater oppriktighetens stier for å vandre på mørkets veier.
14Det er de som gleder seg over å gjøre det onde og fryder seg over eneste hos min mor.
15Deres stier er krokete, og det er bare villfarelser i deres spor.
16De skal også utfri deg fra den løsaktige kvinne, fra den fremmede kvinne med forførende ord,
17som har sviktet sin ungdoms venn og glemt sin Guds pakt.
18For hennes hus går til grunne i døden, og hennes stier går til de dødes ånder.
19Ingen som går inn til henne, vender tilbake, ingen av dem når livets stier.
20Visdommen vil la deg vandre på de godes vei og holde deg på de rettferdiges stier.
21For de oppriktige skal bo i landet, og de ulastelige skal bli værende der.
22Men de ugudelige skal utryddes fra jorden, og de troløse skal rives bort derfra.