1Ordspråk av Salomo, Davids sønn, Israels konge:
2De er gitt så en skal lære å kjenne visdom og få rettledning, så en skal få innsikt i forstandige ord,
3så en kan ta imot rettledning til klokskap, rettferdighet, rett og oppriktighet,
4for å gi den enfoldige klokskap og den unge kunnskap og evne til å vurdere rett.
5En vis hører og øker sin lærdom, og den forstandige skal få del i kloke råd,
6så en kan forstå ordspråk og billedtale, de vises ord og deres gåter.
7Frykt for Herren er begynnelsen til kunnskap, men de dumme forakter visdom og rettledning.
8Min sønn, hør på din fars rettledning, og forlat ikke loven din mor lærte deg.
9For alt dette danner en nådens krans om ditt hode og et kjede rundt din hals.
10Min sønn, når syndere lokker deg, da gå ikke med dem!
11Når de sier: «Gå sammen med oss, vi skal legge oss i bakhold etter blod. Uten noe påskudd skal vi lure på de uskyldige.
12Som dødsriket skal vi sluke dem levende, ja, helt og fullt, lik dem som farer ned i avgrunnen.
13Vi skal finne all den dyre rikdommen, vi skal fylle våre hus med byttet.
14Legg din andel inn sammen med oss, så skal vi ha felles pengekasse.»
15Min sønn, gå ikke på veien sammen med dem, hold din fot borte fra deres sti!
16For deres føtter springer til det onde, og de skynder seg for å utgyte blod.
17Sannelig, forgjeves blir garnet spent ut for øynene på hver en fugl.
18Men det blir sitt eget blod de ligger i bakhold etter, de lurer på sin egen sjel.
19Slik går veiene for den som er grådig etter urett vinning; den røver sjelen fra sin eier.
20Visdommen roper høyt ute på gaten, den løfter sin røst på torgene.
21Midt i larmen kaller den, ved portåpningene i byen taler den sine ord:
22Hvor lenge, dere lettlurte, vil dere elske dumskap? For spottere har lyst i sin spott, og de dumme hater kunnskap.
23Omvend dere ved min tilrettevisning! Se, jeg skal utøse min Ånd over dere. Jeg skal lære dere å kjenne mine ord.
24Fordi jeg har kalt og dere avslo, har jeg rakt ut min hånd uten at noen brydde seg om det,
25fordi dere ringeaktet alle mine råd, og ikke ville ha tilrettevisning,
26derfor skal jeg også le av deres undergang. Jeg skal spotte når redselen kommer over dere,
27når skrekk kommer over dere som et uvær, og deres undergang kommer som en storm, når trengsel og nød kommer over dere.
28Da skal de påkalle meg, men jeg skal ikke svare. De skal ivrig søke meg, men de skal ikke finne meg.
29Fordi de hatet kunnskap og ikke valgte Herrens frykt,
30ville de ikke ha mitt råd, og de foraktet all min tilrettevisning.
31Derfor skal de få spise frukten de får av sin egen vei, og mettes av sine egne råd.
32For når de uforstandige vender seg bort til villfarelsen, vil den drepe dem. Og de dummes trygghet skal føre dem i fortapelsen.
33Men hver den som hører på meg, skal bo trygt og ha ro uten frykt for det onde.