1Min sønn, glem ikke min lære, og la ditt hjerte ta vare på mine bud.
2For mange levedager og et langt liv og fred skal de gi deg i tillegg.
3Gi ikke slipp på barmhjertighet og sannhet! Bind dem rundt din hals, skriv dem på ditt hjertes tavle!
4Da skal du finne nåde og få god forstand i Guds og menneskers øyne.
5Sett din lit til Herren av hele ditt hjerte, stol ikke på din egen forstand!
6Tenk på Ham på alle dine veier, så skal Han lede dine stier rett.
7Vær ikke vis i dine egne øyne, frykt Herren og vik fra det onde!
8Det skal bli til helse for kroppen, og opplive dine bein.
9Gi Herren ære med det du eier, og med førstegrøden av hele din avling!
10Så skal dine lagerhus fylles til overflod, og dine vinkar skal flyte over av most.
11Min sønn, forakt ikke Herrens rettledning, bli ikke oppgitt over Hans tilrettevisning,
12for den Herren elsker, den tukter Han, slik også en far gjør med den sønn han har kjær.
13Salig er det menneske som finner visdom, og det menneske som vinner forstand,
14for den gir bedre fortjeneste enn fortjenesten av sølv, ja, avkastningen er bedre enn fra gull.
15Den er mer dyrebar enn perler, og ikke noe du måtte ønske deg, kan sammenlignes med den.
16Den har mange levedager i sin høyre hånd, og i venstre hånd har den rikdom og ære.
17Herlige er visdommens veier, og alle dens stier er fred.
18Den er et livets tre for dem som griper den, og salig er den som holder fast på den.
19Herren grunnla jorden ved visdom. Ved forstand grunnfestet Han himmelen.
20Ved Hans kunnskap ble dypene kløvd og åpnet, og skyene lar doggen dryppe ned.
21Min sønn, la ikke dette vike fra dine øyne, ta vare på den frelsende visdom og evnen til å vurdere rett,
22så skal de være til liv for din sjel og til nådens krans rundt din hals.
23Da skal du vandre trygt på din vei, og din fot skal ikke støte mot noe.
24Når du legger deg, skal du ikke være redd. Ja, du skal legge deg ned, og søvnen skal være søt.
25Frykt ikke for plutselig skrekk eller for de ugudeliges ødeleggelse når den kommer.
26For Herren skal være ved din side, og Han skal bevare din fot så den ikke blir fanget.
27Hold ikke det gode tilbake fra dem som har rett på det, når det står i din makt å gjøre det.
28Da må du ikke si til din neste: «Gå bort og kom så tilbake, i morgen skal jeg gi deg det», når du har det hos deg.
29Tenk ikke ut noe ondt mot din neste, han som bor hos deg for trygghetens skyld.
30Strid ikke med noe menneske uten grunn, en som ikke har gjort deg noe ondt.
31Vær ikke misunnelig på voldsmannen, og velg ikke noen av alle hans veier!
32For den villfarne er en styggedom for Herren, men Han har fortrolig samfunn med de oppriktige.
33Herrens forbannelse hviler over den ugudeliges hus, men Han velsigner de rettferdiges hjem.
34Sannelig, Han spotter spotterne, men de ydmyke gir Han nåde.
35De vise skal arve ære, men det er skammen de dumme løfter fram.