1Så begynte Han å tale til dem i lignelser: «En mann plantet en vingård og satte et gjerde rundt den, gravde plass for vinpressen og bygde et tårn. Han leide den ut til vingårdsarbeidere og dro til et land langt borte.
2Da tiden for vinhøsten kom, sendte han en tjener til vingårdsarbeiderne for at han skulle få noe av vingårdens frukt fra dem.
3Men de tok ham, slo ham og sendte ham tomhendt av sted.
4På ny sendte han en annen tjener til dem, og ham kastet de steiner på, så han fikk hodeskader, og de sendte ham av sted etter å ha vanæret ham.
5Igjen sendte han en annen, og ham drepte de. Og deretter ble mange andre sendt, noen av dem slo de, og andre drepte de.
6Da han ennå hadde en eneste sønn, sin elskede, sendte han til sist også ham til dem og sa: ‘De vil ha respekt for min sønn.’
7Men vingårdsarbeiderne sa til hverandre: ‘Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham, og arven blir vår.’
8Så tok de og drepte ham og kastet ham ut av vingården.
9Hva skal så eieren av vingården gjøre? Han skal komme og utrydde vingårdsarbeiderne og gi vingården til andre.
10Har dere ikke lest dette skriftstedet: Steinen som bygningsmennene forkastet, er blitt hovedhjørnestein.
11Dette var Herrens verk, og det er underfullt i våre øyne »?
12Og de forsøkte å legge hånd på Ham, men fryktet for folkemengden, for de visste at det var dem Han hadde talt om i lignelsen. Da forlot de Ham og gikk bort.
13Så sendte de til Ham noen av fariseerne og herodianerne for å fange Ham i ord.
14Da de var kommet, sa de til Ham: «Mester, vi vet at Du er sannferdig og ikke tar hensyn til andres mening. For Du gjør ikke forskjell på folk, men Du lærer Guds vei i sannhet. Er det rett å betale skatt til keiseren eller ikke?
15Skal vi betale, eller skal vi ikke betale?» Men Han kjente deres hykleri og svarte: «Hvorfor frister dere Meg? Kom til Meg med en denar, så Jeg kan få se den.»
16Så kom de med en. Og Han sa til dem: «Hvem er dette bilde av og hvem er det denne innskriften tilhører?» De sa til Ham: «Keiseren.»
17Jesus svarte dem: «Gi keiseren hva keiserens er, og gi Gud hva Guds er!» Og de undret seg over Ham.
18Noen av saddukeerne – de som sier at det ikke er noen oppstandelse – kom så til Ham. Og de spurte Ham:
19«Mester, Moses har foreskrevet oss at om en manns bror dør og etterlater seg kone, men ikke etterlater seg barn, da skal hans bror ta hans kone og skaffe etterkommere for sin bror.
20Nå var det sju brødre. Den første tok seg en kone, og da han døde, hadde han ingen barn.
21Den andre tok henne, og han døde. Heller ikke han hadde barn. Slik var det også med den tredje.
22Slik hadde alle sju brødrene henne som ektefelle uten å få barn. Sist av alle døde også kvinnen.
23I oppstandelsen, når de oppstår, hvem av dem skal hun tilhøre? For alle sju har vært gift med henne.»
24Jesus svarte dem: «Er det ikke derfor dere farer vill, fordi dere ikke kjenner Skriftene og heller ikke Guds kraft?
25For når de står opp fra de døde, verken gifter de seg eller blir giftet bort, men de er som englene i Himmelen.
26Men når det gjelder de døde, at de oppstår, har dere ikke lest i Moseboken, om tornebusken, hvordan Gud talte til ham og sa: ‘ Jeg er Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud? ’
27Gud er ikke de dødes Gud, men de levendes Gud. Dere farer jo fullstendig vill.»
28Deretter kom en av de skriftlærde. Han hadde hørt dem samtale med hverandre, og forsto at Han svarte dem godt. Derfor spurte han Ham: «Hvilket er det første av alle bud?»
29Jesus svarte: «Det første av alle budene er: ‘ Hør, Israel, Herren vår Gud, Herren er Én.
30Og du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte, av hele din sjel, og av all din forstand og av all din kraft. Dette er det første budet.’
31Det andre, som er likt det, er dette: ‘ Du skal elske din neste som deg selv. ’ Det er ikke noe annet bud som er større enn disse.»
32Da sa den skriftlærde til Ham: «Det er rett, Mester, Du har talt sannheten, for det er Én Gud, og det er ingen andre enn Ham.
33Det å elske Ham av hele hjertet, med all forstand, av hele sjelen, og av all kraft, og å elske sin neste som seg selv, er mer enn alle brennoffer og slaktoffer.»
34Da Jesus så at han svarte klokt, sa Han til ham: «Du er ikke langt borte fra Guds rike.» Men etter dette våget ingen å spørre Ham.
35Så tok Jesus til orde og sa mens Han underviste i tempelet: «Hvordan kan de skriftlærde si at Kristus er Davids Sønn?
36For David selv sa i Den Hellige Ånd: ‘ Herren sa til min Herre: Sett Deg ved Min høyre hånd, til Jeg legger Dine fiender som skammel for Dine føtter. ’
37David selv kaller ham jo Herre. Hvordan kan Han da være hans Sønn?» Og den store folkeskaren hørte gjerne på Ham.
38Så underviste Han dem i sin lære og sa: «Ta dere i vare for de skriftlærde som gjerne vil gå omkring i lange kapper, som vil ha hilsener på torgene,
39de beste setene i synagogene og de beste plassene i gjestebudene.
40De fortærer enkers hus, og for syns skyld ber de lange bønner. Disse skal få en hardere dom.»
41Jesus satt rett overfor tempelkisten og så hvordan folk la penger i den. Mange rike la mye i kisten.
42Så kom en fattig enke og la i to småmynter, bare verd noen få øre.
43Da kalte Han til seg disiplene og sa til dem: «Sannelig sier Jeg dere at denne fattige enken har gitt mer enn alle de andre som har lagt i tempelkisten.
44For de ga alle av sin overflod, men hun ga av sin fattigdom alt det hun eide, ja, alt hun hadde til sitt livsopphold.»