1Da Han gikk ut av tempelet, sa en av disiplene Hans til Ham: «Mester, se hvilke steiner og bygninger!»
2Og Jesus svarte ham: «Ser du disse store bygningene? Her skal det ikke bli stein tilbake på stein; alt skal brytes ned.»
3Da Han satt på Oljeberget, rett overfor tempelet, spurte Peter, Jakob, Johannes og Andreas Ham mens de var for seg selv:
4«Si oss, når skal dette skje? Og hva skal tegnet være på at dette blir oppfylt?»
5Og Jesus svarte dem og begynte å si: «Vokt dere, så ingen får forføre dere.
6For mange skal komme i Mitt navn og si: ‘Jeg er Han ’, og de skal forføre mange.
7Men når dere hører om krig og rykter om krig, så bli ikke skremt! For alt dette må skje, men enden er ikke ennå.
8For folkeslag skal reise seg mot folkeslag og rike mot rike. Og det skal være jordskjelv mange forskjellige steder, og hungersnød og kaos. Dette er begynnelsen til fødselsveene.
9Men ta dere i vare, for de skal overgi dere til domstolene, og dere skal bli slått i synagogene. Dere skal bli ført fram for herskere og konger for Min skyld, til et vitnesbyrd for dem.
10Og evangeliet skal først bli forkynt for alle folkeslag.
11Men når de arresterer og overgir dere, skal dere ikke på forhånd bekymre dere eller på forhånd tenke ut hva dere skal si. Men det som blir gitt dere i samme stund, det skal dere tale. For det er ikke dere som taler, men Den Hellige Ånd.
12Bror skal overgi bror til døden og en far sitt barn. Barn skal sette seg opp mot foreldrene og få dem drept.
13Og dere skal bli hatet av alle for Mitt navns skyld. Men den som holder ut til enden, skal bli frelst.
14Når dere ser ødeleggelsens avskyelighet, den som er omtalt av Daniel, profeten, stå der hvor den ikke skulle stå» – la den som leser forstå – «da må de som er i Judea, flykte opp i fjellene.
15Den som er på hustaket, må ikke gå ned og inn i huset for å hente noe.
16Og den som er ute på marken, må ikke gå tilbake for å hente kappen sin.
17Men ve dem som er med barn, og dem som gir spedbarn die, i de dager.
18Be om at deres flukt ikke må finne sted om vinteren.
19For i de dager skal det bli slik trengsel som det ikke har vært siden begynnelsen av skapningen, den Gud skapte, inntil nå, og heller aldri mer skal bli.
20Hvis ikke Herren hadde forkortet de dagene, ville ikke noe menneske bli frelst. Men for de utvalgtes skyld, dem som Han utvalgte, forkortet Han de dager.
21Hvis noen sier til dere: ‘Se, her er Kristus!’ Eller: ‘Se, der er Han!’ Da tro det ikke.
22For falske kristuser og falske profeter skal stå fram, og de skal gjøre tegn og under for å forføre de utvalgte – om det var mulig.
23Men vokt dere! Se, Jeg har fortalt dere alt på forhånd.
24Men i de dager, etter den trengselen, skal solen bli formørket, og månen skal ikke gi sitt lys.
25Stjernene på himmelen skal falle ned og himlenes krefter rokkes.
26Da skal de se Menneskesønnen komme i skyene med stor kraft og herlighet.
27Da skal Han sende ut sine engler og samle sine utvalgte fra de fire vindretninger, fra jordens ende til himmelens ende.
28Lær nå denne lignelsen av fikentreet: Når grenen på fikentreet er blitt myk og det kommer blader på den, da vet dere at sommeren er nær.
29Slik skal dere også, når dere ser alt dette skje, vite at Han er nær og står for døren!
30Sannelig sier Jeg dere: Denne slekt skal slett ikke forgå før alt dette finner sted.
31Himmel og jord skal forgå, men Mine Ord skal aldri forgå.
32Men den dag og time kjenner ingen, ikke engang englene i Himmelen, heller ikke Sønnen, men bare Min Far.
33Vær på vakt, våk og be! For dere vet ikke når tiden er inne.
34Det er som når en mann skulle dra til et land langt borte. Han forlot huset sitt og ga myndigheten over til tjenerne sine, og hver av dem fikk sin tjeneste, og han befalte dørvokteren å våke.
35Våk derfor, for dere vet ikke når husets herre kommer, om kvelden, ved midnatt, ved hanegal eller om morgenen,
36for at han ikke, når han plutselig kommer, skal finne dere sovende.
37Men det Jeg sier til dere, sier Jeg til alle: Våk!»