1Da de nærmet seg Jerusalem, Betfage og Betania ved Oljeberget, sendte Han to av disiplene sine av sted,
2og Han sa til dem: «Gå inn i landsbyen som ligger rett foran dere. Så snart dere har kommet inn i den, skal dere finne en eselfole som står bundet, og som ingen har sittet på før. Løs den og kom hit med den!
3Hvis noen sier til dere: ‘Hvorfor gjør dere dette?’, si da: ‘Herren har bruk for den.’ Og straks skal han sende den hit.»
4Så gikk de av sted og fant eselfolen bundet ved døren utenfor i gaten, og de løste den.
5Men noen av dem som sto der, spurte dem: «Hva er det dere gjør? Løser dere eselfolen?»
6De svarte dem akkurat slik Jesus hadde sagt. Da lot de dem gå.
7Så kom de med eselfolen til Jesus og bredte klærne sine på den, og Han satte seg på den.
8Mange la klærne sine utover på veien, og andre hogg løvgrener av trærne og spredde dem på veien.
9Både de som gikk foran, og de som fulgte etter, ropte og sa: «Hosianna! Velsignet være Han som kommer i Herrens navn!
10Velsignet er vår far Davids rike, som kommer i Herrens navn! Hosianna i det høyeste!»
11Jesus gikk inn i Jerusalem og inn i tempelet. Etter at Han hadde sett på alt som var der, og da det allerede var blitt sent, gikk Han ut til Betania sammen med de tolv.
12Neste dag, da de var kommet ut fra Betania, ble Han sulten.
13På lang avstand så Han et løvrikt fikentre. Da gikk Han for å se om Han kunne finne noe frukt på det. Da Han kom bort til det, fant Han ikke noe annet enn løv, for det var ikke årstiden for fiken.
14Da sa Jesus til treet: «Aldri i evighet skal noen spise frukt av deg.» Og disiplene Hans hørte det.
15Så kom de til Jerusalem. Da gikk Jesus inn i tempelet og begynte å jage ut dem som kjøpte og solgte i tempelet, og Han veltet bordene til pengevekslerne og stolene til dem som solgte duer.
16Og Han lot ikke noen bære varer gjennom tempelet.
17Så begynte Han å undervise og sa til dem: «Står det ikke skrevet: Mitt hus skal kalles et bønnens hus for alle folkeslag? Men dere har gjort det til en røverhule. »
18De skriftlærde og øversteprestene hørte det, og de prøvde å finne en måte de kunne få ryddet Ham av veien på. For de fryktet Ham siden hele folket undret seg over Hans lære.
19Da kvelden kom, gikk Han ut av byen.
20Om morgenen, da de gikk forbi, så de at fikentreet var tørket inn fra roten.
21Peter husket hva Jesus hadde sagt, og sa til Ham: «Rabbi, se! Fikentreet Du forbannet, har visnet bort.»
22Jesus svarte og sa til dem: «Ha tro til Gud!
23For sannelig sier Jeg dere: Den som sier til dette fjellet: ‘Løft deg og kast deg i havet!’ og ikke tviler i sitt hjerte, men tror at det han sier skal skje, han skal få det som han sier.
24Derfor sier Jeg dere: Alt det dere ber om når dere ber, tro at dere mottar det, og det skal bli gitt dere.
25Når dere står og ber, hvis dere har noe imot noen, så tilgi den det gjelder, slik at deres Far i Himmelen også kan tilgi dere overtredelsene deres.
26Men hvis dere ikke tilgir, da skal heller ikke deres Far i Himmelen tilgi dere overtredelsene deres.»
27Så kom de igjen til Jerusalem. Og mens Han gikk omkring i tempelet, kom øversteprestene, de skriftlærde og de eldste til Ham.
28Og de spurte Ham: «Med hvilken myndighet gjør Du alt dette? Og hvem ga Deg fullmakt til å gjøre alt dette?»
29Men Jesus svarte dem og sa: «Jeg vil også spørre dere om en sak. Svar Meg, så skal Jeg fortelle dere med hvilken fullmakt Jeg gjør alt dette:
30Johannes’ dåp, var den fra Himmelen eller fra mennesker? Svar Meg!»
31De drøftet det med hverandre og sa: «Hvis vi sier: ‘Fra Himmelen’, vil Han si: ‘Hvorfor trodde dere da ikke på ham?’
32Men om vi sier: ‘Fra mennesker?’» De fryktet folket, for alle regnet Johannes for å ha vært en sann profet.
33Derfor svarte de og sa til Jesus: «Vi vet ikke.» Da sa Jesus til dem: «Så forteller heller ikke Jeg dere med hvilken myndighet Jeg gjør dette.»