1Så dro Han bort derfra og kom til Judea-områdene på den andre siden av Jordan. Folkeskarene samlet seg igjen rundt Ham, og Han underviste dem, som Han pleide å gjøre.
2Fariseerne kom og spurte Ham: «Er det tillatt for en mann å skille seg fra sin kone?» De spurte for å teste Ham.
3Han svarte og sa til dem: «Hva har Moses befalt dere?»
4De sa: «Moses tillot å skrive et skilsmissebrev og så la henne gå.»
5Jesus svarte og sa til dem: «På grunn av deres harde hjerter skrev han dette budet for dere.
6Men fra skapelsens begynnelse gjorde Gud dem til mann og kvinne.
7Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og være knyttet til sin kone,
8og de to skal være én kropp. Så er de ikke lenger to, men én kropp.
9Derfor, det som Gud har sammenføyd, det skal ikke noe menneske atskille.»
10Da de var inne i huset, kom disiplene Hans igjen og spurte Ham om den samme saken.
11Så sa Han til dem: «Den som skiller seg fra sin kone og gifter seg med en annen, begår ekteskapsbrudd mot den første.
12Og hvis en kvinne skiller seg fra sin mann og gifter seg med en annen, bryter hun ekteskapet.»
13De kom til Ham med små barn for at Han skulle røre ved dem. Men disiplene truet dem som kom med dem.
14Da Jesus så det, ble Han svært sint og sa til dem: «La de små barna komme til Meg, og hindre dem ikke! For Guds rike hører slike til.
15Sannelig sier Jeg dere: Den som ikke tar imot Guds rike slik som et lite barn, skal slett ikke komme inn i det.»
16Og Han tok dem i armene sine, la hendene på dem og velsignet dem.
17Da Han gikk ut på veien, kom det én løpende, knelte foran Ham og spurte Ham: «Gode Mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?»
18Jesus svarte: «Hvorfor kaller du Meg god? Ingen er god uten Én; det er Gud.
19Du kjenner budene: Du skal ikke drive hor. Du skal ikke slå i hjel. Du skal ikke stjele. Du skal ikke vitne falskt. Du skal ikke bedra. Hedre din far og mor. »
20Han svarte: «Mester, alt dette har jeg holdt fra min ungdom.»
21Jesus, som elsket ham, så da på ham og sa: «Du mangler én ting. Gå av sted og selg alt du eier og gi til de fattige, og du skal få en skatt i Himmelen. Og kom, ta opp korset og følg Meg!»
22Men han ble nedslått på grunn av dette ordet og gikk sorgfull bort, for han hadde store rikdommer.
23Da så Jesus seg omkring og sa til disiplene sine: «Hvor vanskelig det er for dem som eier mye, å komme inn i Guds rike!»
24Disiplene ble forundret over ordene Hans. Men Jesus tok igjen til orde og sa til dem: «Barn, hvor vanskelig det er for dem som stoler på rikdommer, å komme inn i Guds rike!
25Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike.»
26De ble svært forundret og sa til hverandre: «Hvem kan da bli frelst?»
27Men Jesus så på dem og sa: «For mennesker er det umulig, men ikke for Gud. For alt er mulig for Gud.»
28Da begynte Peter å tale til Ham: «Se, vi har forlatt alt og fulgt Deg.»
29Da svarte Jesus: «Sannelig sier Jeg dere: Det er ingen som har forlatt hus eller brødre eller søstre eller far eller mor eller kone eller barn eller åkrer for Min skyld og evangeliets skyld,
30som ikke skal få hundrefoll igjen. Nå i denne tiden skal han få hus og brødre og søstre og mødre og barn og åkrer, sammen med forfølgelser, og i den tiden som kommer, evig liv.
31Men mange som er de første skal bli de siste, og de siste de første.»
32De var nå på veien opp til Jerusalem, og Jesus gikk først. De var forundret, og mens de fulgte etter, ble de redde. Da tok Han igjen de tolv til side og begynte å fortelle dem om alt som skulle skje med Ham:
33«Se, vi går opp til Jerusalem, og Menneskesønnen skal bli overgitt til øvesteprestene og de skriftlærde. Og de skal dømme Ham til døden og overgi Ham til hedningfolk.
34De skal spotte Ham og piske Ham og spytte på Ham og ta livet av Ham. Og på den tredje dagen skal Han oppstå igjen.»
35Da kom Jakob og Johannes, Sebedeus-sønnene, til Ham og sa: «Mester, vi vil at Du skal gjøre for oss det vi ber om.»
36Han sa til dem: «Hva vil dere Jeg skal gjøre for dere?»
37De sa til Ham: «La oss få sitte, en på Din høyre side og den andre på Din venstre, i Din herlighet.»
38Men Jesus svarte dem: «Dere vet ikke hva dere ber om. Er dere i stand til å drikke det beger Jeg drikker, og bli døpt med den dåpen Jeg døpes med?»
39De sa til Ham: «Det er vi i stand til.» Da sa Jesus til dem: «Dere skal sannelig drikke det beger Jeg drikker, og den dåpen Jeg døpes med, skal dere bli døpt med.
40Men å sitte ved Min høyre og Min venstre side, kan ikke Jeg gi noen. Det er for dem det er beredt.»
41Da de ti hørte dette, ble de svært harme på Jakob og Johannes.
42Men Jesus kalte dem til seg og sa: «Dere vet at de som regnes som herskere over folkeslagene, har fullt herredømme over dem, og deres mektige menn utøver makt over dem.
43Men slik skal det ikke være blant dere. Den som vil være stor blant dere, skal være deres tjener.
44Og den av dere som vil være den første, skal være alles slave.
45For Menneskesønnen kom ikke for å bli tjent, men for selv å tjene, og for å gi sitt liv som løsepenge for mange.»
46De kom så til Jeriko. Da Han gikk ut fra Jeriko sammen med disiplene sine og en stor folkemengde, satt den blinde Bartimeus, sønn av Timeus, ved veien og tigget.
47Da han hørte at det var Jesus fra Nasaret som kom, begynte han å rope og si: «Jesus, Davids Sønn, ha barmhjertighet med meg!»
48Det var mange som truet ham for at han skulle være stille. Men han ropte bare enda mer: «Davids Sønn, ha barmhjertighet med meg!»
49Så stanset Jesus og sa at han skulle bli kalt fram. Så kalte de på den blinde og sa til ham: «Vær ved godt mot! Stå opp, Han kaller på deg.»
50Han kastet da av seg kappen, reiste seg og kom til Jesus.
51Så tok Jesus til orde og sa til ham: «Hva vil du Jeg skal gjøre for deg?» Den blinde sa til Ham: «Rabbuni, at jeg må få se.»
52Da sa Jesus til ham: «Gå av sted! Din tro har frelst deg.» Med det samme kunne han se, og han fulgte Jesus på veien.