1Det nærmet seg de usyrede brøds høytid, den som kalles påske.
2Øversteprestene og de skriftlærde forsøkte å pønske ut hvordan de kunne få drept Ham, for de var redd for folket.
3Da for Satan inn i Judas med tilnavnet Iskariot, han som var regnet blant de tolv.
4Han gikk av sted og samtalte med øversteprestene og lederne for tempelvakten om hvordan han kunne få overgitt Ham til dem.
5Da ble de glade og gikk med på å gi ham penger.
6Han avla et løfte og lette etter en anledning til å forråde Ham til dem når folkemengden ikke var til stede.
7Så kom dagen for de usyrede brød, da påskelammet skulle slaktes.
8Han sendte Peter og Johannes av sted og sa: «Gå og gjør i stand påskemåltidet for oss, så vi kan spise det!»
9Da sa de til Ham: «Hvor vil Du vi skal gjøre det i stand?»
10Han sa til dem: «Se, når dere er kommet inn i byen, skal dere bli møtt av en mann som bærer en vannkrukke. Følg ham inn i det huset hvor han går inn.
11Så skal dere si til eieren av huset: Mesteren spør deg: ‘Hvor er salen der Jeg kan ete påskemåltidet med disiplene Mine?’
12Da vil han vise dere et stort, ferdig utstyrt rom ovenpå. Der skal dere gjøre alt i stand.»
13Så gikk de og fant det akkurat slik som Han hadde sagt, og de gjorde i stand påskemåltidet.
14Da timen var kommet, satte Jesus seg ned, og de tolv apostlene var med Ham.
15Så sa Han til dem: «Med inderlig lengsel har Jeg ønsket å spise dette påskemåltidet med dere før Jeg lider.
16For Jeg sier dere: Jeg skal aldri mer spise av det før det er fullkommengjort i Guds rike.»
17Så tok Han begeret, takket og sa: «Ta dette og del det mellom dere!
18For Jeg sier dere: Jeg skal aldri mer drikke av vintreets frukt før Guds rike kommer.»
19Han tok et brød, takket og brøt det, ga dem og sa: «Dette er Mitt legeme, som blir gitt for dere. Gjør dette til minne om Meg!»
20På samme måten tok Han også begeret etter måltidet og sa: «Dette beger er den nye pakt i Mitt blod, som utgytes for dere.
21Men se, hans hånd som forråder Meg, er her sammen med Meg over bordet.
22Sannelig, Menneskesønnen går bort slik det er blitt bestemt på forhånd, men ve det mennesket som Han blir forrådt av!»
23Da begynte de å spørre hverandre hvem av dem som skulle gjøre dette.
24Det ble også en trette mellom dem om hvem som skulle regnes som den største.
25Han sa til dem: «Folkeslagenes konger hersker over dem, og de som utøver myndighet over dem, kalles velgjørere.
26Men slik er det ikke blant dere. Tvert imot, den som er størst blant dere, skal være som den yngste, og den som leder, skal være som den som tjener.
27For hvem er størst – han som sitter ved bordet eller han som tjener? Er det ikke han som sitter ved bordet? Likevel er Jeg blant dere som Den som tjener.
28Men det er dere som har holdt ut sammen med Meg i Mine prøvelser.
29Jeg overgir riket til dere, slik Min Far overga riket til Meg,
30for at dere skal spise og drikke ved Mitt bord i Mitt rike og sitte på troner og dømme de tolv Israels stammer.»
31Herren sa: «Simon, Simon! Se, Satan har gjort krav på dere, for at han skulle få sikte dere som hvete.
32Men Jeg har bedt for deg at din tro ikke måtte svikte. Når du en gang vender tilbake, da styrk dine brødre.»
33Men Peter sa til Ham: «Herre, jeg er klar til å gå både i fengsel og i døden sammen med Deg.»
34Da sa Han: «Jeg sier deg, Peter: hanen skal ikke gale i dag før du tre ganger har nektet at du kjenner Meg.»
35Han sa til dem: «Da Jeg sendte dere ut uten pengeveske, sekk og sandaler, manglet dere noe da?» Da svarte de: «Nei, ingenting.»
36Da sa Han: «Men nå skal den som har en pengeveske, ta den med; det samme gjelder den som har en sekk. Den som ikke har sverd, skal selge kappen sin og kjøpe et.
37For Jeg sier dere at det som er skrevet, skal bli oppfylt på Meg: Og Han ble regnet blant overtredere. For det som gjelder Meg, går mot enden.»
38Så sa de: «Herre, se, her er to sverd.» Og Han svarte: «Det er nok.»
39Da Jesus brøt opp, gikk Han til Oljeberget slik Han pleide, og disiplene fulgte med Ham.
40Da Han kom til stedet, sa Han til dem: «Be at dere ikke må komme i fristelse.»
41Han trakk seg tilbake fra dem, omtrent et steinkast, og Han knelte ned og ba:
42«Far, hvis Du vil, så ta dette beger bort fra Meg. Men la ikke Min vilje skje, bare Din vilje.»
43Da viste en engel fra Himmelen seg for Ham og styrket Ham.
44Fordi Han var i dyp angst, ba Han enda mer inntrengende. Da ble svetten Hans som store blodsdråper som falt ned på jorden.
45Da Han reiste seg opp fra bønnen og kom til disiplene, fant Han dem sovende av sorg.
46Da sa Han til dem: «Hvorfor sover dere? Stå opp og be, så dere ikke kommer i fristelse.»
47Mens Han ennå talte, se, da kom det en stor folkemengde. Han som het Judas, en av de tolv, gikk foran dem og nærmet seg Jesus for å kysse Ham.
48Men Jesus spurte ham: «Judas, forråder du Menneskesønnen med et kyss?»
49Da de som var rundt Ham, så hva som kom til å skje, sa de: «Herre, skal vi slå til med sverdet?»
50En av dem slo til øversteprestens tjener og hogg av ham det høyre øret.
51Men Jesus svarte og sa: «Selv dette skal dere tillate.» Og Han rørte ved øret hans og helbredet ham.
52Så sa Jesus til øversteprestene, tempelvakten og de eldste som var kommet ut mot Ham: «Har dere gått ut med sverd og stokker som mot en røver?
53Da Jeg var hos dere daglig i tempelet, rakte dere ikke hendene ut for å gripe Meg. Men dette er deres time og mørkets makt.»
54Etter å ha tatt Jesus til fange førte de Ham av sted og tok Ham med inn i øversteprestens hus. Men Peter fulgte etter et stykke unna.
55Da de hadde tent en ild midt på gårdsplassen og satt der sammen, kom Peter og satte seg blant dem.
56En tjenestepike så ham mens han satt i lyset fra ilden. Hun så nøye på ham og sa: «Denne mannen var også sammen med Ham.»
57Men han fornektet Ham og sa: «Kvinne, jeg kjenner Ham ikke!»
58En liten stund senere var det en annen som så ham og sa: «Du er også en av dem.» Men Peter sa: «Menneske, det er jeg ikke!»
59Etter at det hadde gått omtrent en time, var det enda én som bekreftet det og sa: «Sannelig, denne var også med Ham, han er jo en galileer.»
60Men Peter svarte: «Menneske, jeg skjønner ikke hva du snakker om!» I det samme, mens han ennå snakket, gol hanen.
61Herren snudde seg og så på Peter. Da husket Peter Herrens Ord, hvordan Han hadde sagt: «Før hanen galer, skal du fornekte Meg tre ganger.»
62Da gikk Peter ut og gråt bittert.
63Mennene som holdt vakt over Jesus, spottet Ham og slo Ham.
64Etter å ha dekket Ham til med et klede, slo de Ham i ansiktet og spurte Ham: «Profeter! Hvem var det som slo Deg?»
65De sa mange andre hånsord til Ham.
66Med det samme det ble dag, kom folkets eldste sammen, både øversteprestene og de skriftlærde, og de førte Ham inn i rådsmøtet sitt og sa:
67«Hvis Du er Kristus, så si det til oss!» Men Han svarte dem: «Hvis Jeg sier det til dere, vil dere slett ikke tro det.
68Hvis Jeg også begynte å spørre dere, ville dere slett ikke svare Meg eller la Meg gå.
69Fra nå av skal Menneskesønnen sitte ved Guds krafts høyre hånd.»
70Da sa de alle: «Er Du da Guds Sønn?» Han svarte: «Ja, dere sier at Jeg Er.»
71De sa: «Hva skal vi nå med flere vitnesbyrd? For vi har jo selv hørt det fra Hans egen munn.»