1Da brøt hele forsamlingen opp og førte Ham til Pilatus.
2De begynte å anklage Ham og sa: «Vi fant Denne som holdt på med å forderve folket. Han gir forbud mot å betale skatt til keiseren og sier at Han selv er Kristus, en Konge.»
3Da spurte Pilatus Ham: «Er Du jødenes Konge?» Han svarte ham: «Du sier det.»
4Så sa Pilatus til øversteprestene og folkemengden: «Jeg finner ingen skyld hos Denne Mannen.»
5Men de ble enda mer påståelige og sa: «Han oppvigler folket ved å undervise over hele Judea. Han begynte i Galilea og er nå kommet til dette stedet.»
6Da Pilatus hørte om Galilea, spurte han om Denne Mannen var galileer.
7Så snart han fikk vite at Han tilhørte Herodes’ myndighetsområde, sendte han Jesus til Herodes, som også var i Jerusalem på den tiden.
8Da Herodes så Jesus, ble han svært glad. For han hadde i lang tid ønsket å få se Ham, for han hadde hørt mye om Ham og håpet å få se Ham gjøre et eller annet tegn.
9Så spurte han Ham ut med mange ord, men Jesus svarte ham ingenting.
10Øversteprestene og de skriftlærde sto der og anklaget Ham voldsomt.
11Herodes og soldatene hans behandlet Ham da med forakt og spottet Ham. De kledde Ham i en praktfull kappe og sendte Ham tilbake til Pilatus.
12Denne samme dagen ble Pilatus og Herodes venner med hverandre. Tidligere hadde det nemlig vært fiendskap mellom dem.
13Da Pilatus hadde kalt sammen øversteprestene, rådsherrene og folket,
14sa han til dem: «Dere har ført Denne Mannen til meg, som En som villeder folket. Og se, jeg har nå forhørt Ham i påhør av dere. Men jeg har ikke funnet noen skyld hos Dette Mennesket, slik dere har anklaget Ham for.
15Heller ikke Herodes fant noen skyld, for jeg sendte dere tilbake til ham. Og se, Han har ikke gjort noe som fortjener døden.
16Jeg vil derfor piske Ham og løslate Ham.»
17For han måtte løslate én for dem i høytiden.
18Alle ropte på én gang: «Bort med Dette Mennesket! Gi oss Barabbas fri!»
19Barabbas var blitt kastet i fengsel for et opprør som hadde vært i byen, og for mord.
20Fordi Pilatus ville gi Jesus fri, ropte han igjen ut til dem.
21Men de ropte tilbake: «Korsfest Ham, korsfest Ham!»
22Da sa han til dem for tredje gang: «Hvorfor – hva ondt har Han da gjort? Jeg har ikke funnet noen dødsskyld hos Ham. Derfor vil jeg refse Ham og la Ham slippe fri.»
23Men de sto fast på sitt og krevde høylytt at Han skulle korsfestes. Og ropene fra disse menneskene og fra øversteprestene fikk overhånd.
24Så felte Pilatus den dom at det skulle skje slik de ba om.
25Han løslot den de ba om – han som var fengselet på grunn av opprør og mord. Men Jesus overga han til deres vilje.
26Da de førte Ham bort, stanset de Simon fra Kyréne, en mann som kom ute fra marken. De la korset på ham for at han skulle bære det etter Jesus.
27En stor folkemengde fulgte Ham, og det gjorde også noen kvinner som sørget og klaget over Ham.
28Men Jesus snudde seg til dem og sa: «Jerusalems døtre, gråt ikke over Meg, men gråt over dere selv og over deres barn!
29For se, dager skal komme da dere skal si: ‘Salige er de ufruktbare, de morsliv som aldri har født, og de bryster som aldri har gitt die!’
30Da skal de begynne å si til fjellene: ‘Fall over oss!’ og til haugene: ‘Dekk oss!’
31For dersom de gjør slik med det grønne tre, hva vil da skje med det tørre?»
32Det var også to andre, to forbrytere, som ble ført ut sammen med Jesus for å henrettes.
33Da de var kommet til det stedet som kalles Golgata, korsfestet de Ham der. Forbryterne ble også korsfestet, den ene på Hans høyre side og den andre på Hans venstre side.
34Men Jesus sa: «Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør.» De delte klærne Hans mellom seg og kastet lodd om dem.
35Folket sto og så på. Men også rådsherrene som var sammen med dem, spottet og sa: «Han har frelst andre. La Ham nå frelse seg selv hvis Han er Kristus, Guds Utvalgte.»
36Også soldatene spottet Ham og kom og tilbød Ham sur vin
37og sa: «Hvis Du er jødenes Konge, så frels Deg selv.»
38Over Ham var det også lagd en innskrift med greske, latinske og hebraiske bokstaver: dette er jødenes konge
39En av forbryterne som hang der, spottet Jesus og sa: «Hvis Du er Kristus, så frels Deg selv og oss.»
40Men den andre tok til motmæle, irettesatte ham og sa: «Frykter du ikke engang Gud, når du ser at du er under den samme dom?
41Vi er det med rette, for vi får den lønn vi fortjener for våre handlinger. Men Denne har ikke gjort noe galt.»
42Så sa han til Jesus: «Herre, husk på meg når Du kommer i Ditt rike!»
43Jesus svarte ham: «Sannelig sier Jeg deg: I dag skal du være med Meg i Paradis.»
44Det var omkring den sjette time, da ble det mørke over hele jorden til den niende time.
45Solen ble formørket, og forhenget i tempelet revnet på midten.
46Etter at Jesus hadde ropt ut med høy stemme, sa Han: «Far, i Dine hender overgir Jeg Min ånd.» Da Han hadde sagt dette, utåndet Han.
47Da offiseren så det som hadde hendt, æret han Gud og sa: «Sannelig, Dette Mennesket var rettferdig!»
48Hele folkemengden som kom for å se dette synet, slo seg for brystet da de så det som hadde hendt, og vendte tilbake.
49Men alle Hans bekjente og kvinnene som fulgte Ham fra Galilea, sto på avstand og så alt dette.
50Og se, det var en mann som het Josef. Han satt i Rådet og var en god og rettferdig mann.
51Han hadde ikke gitt sitt samtykke til det de hadde bestemt og det de hadde gjort. Han var fra Arimatea, en av jødenes byer, og han ventet også selv på Guds rike.
52Denne mannen gikk til Pilatus og ba om Jesu kropp.
53Så tok han den ned, svøpte den i linklær og la den i en grav som var hogd ut i fjellet, der det aldri hadde ligget noen før.
54Den dagen var forberedelsesdagen, og sabbaten nærmet seg.
55Kvinnene som var kommet sammen med Ham fra Galilea, fulgte etter, og de la merke til graven og hvordan Hans kropp ble lagt der.
56Så vendte de tilbake og gjorde i stand krydder og velduftende oljer. De hvilte på sabbaten slik budet sier.