1Han så opp og fikk øye på de rike som la gavene sine i tempelkisten.
2Han så også en fattig enke som la to småmynter ned i den.
3Så sa Han: «Sannelig sier Jeg dere at denne fattige enken har gitt mer enn alle.
4For alle de andre har gitt sine gaver til Gud ut fra sin overflod, men i sin fattigdom ga hun alt det hun hadde å leve av.»
5Da noen snakket om tempelet, om hvordan det var utsmykket med vakre steiner og gaver, sa Han:
6«Alt dette dere ser, se, det skal komme dager da det ikke skal bli stein tilbake på stein, alt skal brytes ned.»
7Så spurte de Ham: «Mester, når skal så dette skje? Og hva skal tegnet være på at dette skal skje?»
8Han svarte: «Vokt dere, så dere ikke blir forført. For mange skal komme i Mitt navn og si: ‘Jeg er Han, og: Tiden er kommet nær.’ Derfor skal dere ikke følge etter dem.
9Når dere hører om krig og opprør, så bli ikke forskrekket! For alt dette må skje først, men avslutningen kommer ikke med det samme.»
10Så sa Han til dem: «Folkeslag skal reise seg mot folkeslag og rike mot rike.
11Det skal bli store jordskjelv på forskjellige steder og hungersnød og pest. Og det skal gis fryktelige syn og store tegn fra Himmelen.
12Men før alt dette skjer, skal de legge hånd på dere, forfølge dere og overgi dere til synagoger og fengsler. Dere skal bli ført fram for konger og landshøvdinger for Mitt navns skyld.
13Det skal bli anledning for dere til å avlegge vitnesbyrd.
14Derfor skal dere legge dere på hjertet at dere ikke på forhånd skal tenke på hva dere skal svare.
15For Jeg skal gi dere ord og visdom som ingen av motstanderne deres skal være i stand til å motsi eller stå imot.
16Dere skal til og med bli angitt av foreldre og søsken, slektninger og venner. De skal drepe noen av dere.
17Dere skal bli hatet av alle for Mitt navns skyld.
18Men ikke et hår på deres hode skal gå tapt.
19Ved utholdenhet skal dere redde deres sjel.
20Men når dere ser Jerusalem omringet av krigshærer, da skal dere vite at dens ødeleggelse er nær.
21Da må de som er i Judea, flykte til fjellene, de som er midt inne i byen, må dra ut, og de som er ute på landet, må ikke dra inn i byen.
22For dette er straffens dager, når alt det som står skrevet, skal bli oppfylt.
23Men ve dem som er med barn, og dem som gir die, i de dager! For det skal bli stor nød på jorden og vrede over dette folk.
24De skal falle for sverdets egg og bli bortført som fanger til alle folkeslag. Jerusalem skal være nedtrampet av andre folkeslag inntil folkeslagenes tider er oppfylt.
25Det skal være tegn i solen, månen og stjernene. På jorden skal folkeslag gripes av angst og rådvillhet når hav og bølger bruser.
26Mennesker skal bli maktesløse av frykt og gru for alt det som skal komme over jorden. For himlenes krefter skal rokkes.
27Da skal de se Menneskesønnen komme i en sky med kraft og stor herlighet.
28Når alt dette begynner å skje, se da opp og løft deres hode, for deres forløsning nærmer seg.»
29Han fortalte dem en lignelse: «Se på fikentreet og alle trærne!
30Så snart de begynner å skyte knopper, ser dere og vet selv at sommeren er nær.
31Slik skal dere også vite: Når dere ser disse ting skje, er Guds rike nær.
32Sannelig sier Jeg dere: Denne slekt skal slett ikke forgå før alt dette har hendt.
33Himmel og jord skal forgå, men Mine Ord skal aldri noensinne forgå.
34Men ta dere i vare, så ikke deres hjerte blir tynget av rus, drukkenskap og bekymringer for dette livet, slik at den dagen skulle komme uventet over dere.
35For den skal komme som en snare over alle som bor på jorden.
36Våk derfor, og be hver tid og stund om at dere må bli holdt verdige til å unnslippe alt dette som skal skje, og til å bli stående for Menneskesønnen.»
37Om dagene underviste Han i tempelet, men om kveldene gikk Han ut og var natten over på det fjellet som kalles Oljeberget.
38Tidlig om morgenen kom så hele folket til Ham i tempelet for å høre Ham.