1Så fortalte Han dem en lignelse om alltid å være utholdende i bønn og ikke bli trette.
2Han sa: «I en by var det en dommer som ikke fryktet Gud eller tok hensyn til noe menneske.
3Det var en enke i den byen. Hun kom til ham og sa: ‘Hjelp meg å få rett mot den jeg er i strid med.’
4Til å begynne med ville han ikke. Men til slutt sa han til seg selv: ‘Selv om jeg verken frykter Gud eller tar hensyn til noe menneske,
5vil jeg hjelpe henne til å få rett, fordi denne enken plager meg. Ellers vil hun slite meg ut ved stadig å komme hi.’»
6Så sa Herren: «Hør hva den urettferdige dommeren sier!
7Skal ikke Gud skaffe sine utvalgte deres rett, de som roper til Ham dag og natt? Er Han ikke tålmodig med dem?
8Jeg sier dere at Han skal skynde seg å gi dem deres rett. Men når Menneskesønnen kommer, vil Han da finne troen på jorden?»
9Han fortalte også denne lignelsen til dem som stolte på seg at de selv var rettferdige, og som foraktet de andre:
10«To mennesker gikk opp til tempelet for å be, den ene var en fariseer og den andre en toller.
11Fariseeren sto for seg selv og ba slik: ‘Gud, jeg takker Deg for at jeg ikke er som andre mennesker, tyver, urettferdige, ekteskapsbrytere eller som denne tolleren.
12Jeg faster to ganger i uken. Jeg gir tiende av alt jeg eier.’
13Men tolleren sto langt borte. Han ville ikke engang løfte øynene sine mot himmelen, men slo seg for brystet og sa: ‘Gud, vær meg synder nådig!’
14Jeg sier dere: Denne mannen gikk rettferdiggjort hjem til sitt hus, den andre ikke. For hver den som opphøyer seg selv, skal bli ydmyket. Og den som ydmyker seg selv, skal bli opphøyet.»
15Så kom de til Ham med små barn for at Han skulle røre ved dem. Da disiplene så det, truet de dem.
16Men Jesus kalte dem til seg og sa: «La de små barna komme til Meg, og hindre dem ikke. For Guds rike hører slike til.
17Sannelig sier Jeg dere: Den som ikke tar imot Guds rike slik som et lite barn, skal aldri komme inn i det.»
18Nå var det en rådsherre som spurte Ham: «Gode Mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?»
19Jesus svarte ham: «Hvorfor kaller du Meg god? Ingen er god uten Én, det er Gud.
20Du kjenner budene: Du skal ikke drive hor, Du skal ikke drepe, Du skal ikke stjele, Du skal ikke vitne falskt, Hedre din far og din mor.»
21Han sa: «Alle disse bud har jeg holdt fra min ungdom av.»
22Da Jesus hørte dette, sa Han til ham: «Du mangler fortsatt én ting: Selg alt du eier og del ut til de fattige, så skal du få en skatt i Himmelen. Kom så og følg Meg!»
23Men da han hørte dette, ble han dypt bedrøvet, for han var svært rik.
24Da Jesus så at han ble dypt bedrøvet, sa Han: «Hvor vanskelig det er for dem som eier mye, å komme inn i Guds rike!
25Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike.»
26De som hørte det, sa: «Hvem kan da bli frelst?»
27Men Han sa: «Det som er umulig for mennesker, er mulig for Gud.»
28Da sa Peter: «Se, vi har forlatt alt og fulgt Deg.»
29Så sa Han til dem: «Sannelig sier Jeg dere: Det er ingen som har forlatt hus, foreldre, søsken, kone eller barn for Guds rikes skyld,
30som ikke skal få igjen mange ganger mer i den tiden som er nå, og evig liv i den kommende verden.»
31Så tok Han de tolv til side og sa til dem: «Se, vi går opp til Jerusalem, og alt det som er skrevet av profetene om Menneskesønnen, skal bli oppfylt.
32For Han skal bli overgitt til folkeslagene og bli spottet og mishandlet og spyttet på.
33De skal piske Ham og drepe Ham. Og på den tredje dag skal Han stå opp igjen.»
34Men de forsto ingenting av dette, og dette ordet var skjult for dem. De skjønte ikke det som ble sagt.
35Da Jesus nærmet seg Jeriko, satt det en blind mann ved veien og tigget.
36Da han hørte at en stor folkemengde kom bortover veien, spurte han hva det skulle bety.
37De fortalte ham at Jesus fra Nasaret gikk forbi.
38Da ropte han: «Jesus, Davids Sønn, miskunn Deg over meg!»
39De som gikk foran, truet ham for at han skulle tie. Men han ropte enda mer: «Davids Sønn, miskunn Deg over meg!»
40Så stanset Jesus og befalte at den blinde skulle føres bort til Ham. Da han var kommet dit, spurte Han:
41«Hva vil du Jeg skal gjøre for deg?» Han svarte: «Herre, at jeg må få se.»
42Da sa Jesus til ham: «Bli seende! Din tro har frelst deg.»
43Straks kunne han se, og han fulgte Jesus og æret Gud. Hele folket priste Gud da de så dette.