1Så sa Han til disiplene: «Det er umulig at ikke forførelser må komme, men ve den de kommer ved!
2Det ville vært bedre for ham om en kvernstein ble hengt rundt halsen hans, og han ble kastet i havet, enn at han skulle forføre en av disse små.
3Ta dere i vare! Hvis din bror synder mot deg, så irettesett ham! Hvis han omvender seg, så tilgi ham!
4Hvis han synder mot deg sju ganger om dagen, og sju ganger på én dag kommer tilbake til deg og sier: ‘Jeg omvender meg’, så skal du tilgi ham.»
5Apostlene sa til Herren: «Gi oss mer tro!»
6Da sa Herren: «Hvis dere har tro som et sennepsfrø, kan dere si til dette morbærtreet: ‘Rykk deg opp med røttene og plant deg i havet! og det skal lyde dere.’
7Hvem av dere som har en tjener som pløyer eller gjeter sauer, vil si når han kommer inn fra marken: ‘Kom straks og sett deg ned for å spise?’
8Vil han ikke heller si: ‘Gjør i stand kveldsmaten for meg, og bind klærne dine rundt deg og tjen meg til jeg har spist og drukket. Etterpå kan du selv spise og drikke.’
9Takker han den tjeneren fordi han gjorde det som ble pålagt ham? Det tror Jeg ikke.
10Slik er det også med dere. Når dere har gjort alt det dere er pålagt, skal dere si: ‘Vi er unyttige tjenere. Vi har bare gjort det vi var skyldige til å gjøre.’»
11Mens Jesus var på vei til Jerusalem, fulgte Han grensen mellom Samaria og Galilea.
12Da Han kom inn i en landsby, ble Han møtt av ti spedalske menn. De sto på lang avstand.
13De hevet stemmen og sa: «Jesus, Mester, ha barmhjertighet med oss!»
14Da Han så dem, sa Han til dem: «Gå og vis dere for prestene!» Og det skjedde mens de var på vei dit, at de ble renset.
15Én av dem vendte tilbake og priste Gud høylytt, da han så at han var blitt helbredet.
16Han falt ned på sitt ansikt ved føttene Hans og takket Jesus. Han var en samaritan.
17Men Jesus svarte: «Ble ikke alle ti renset? Hvor er de andre ni?
18Var det ikke flere blant dem som ville vende tilbake og gi Gud ære enn denne fremmede?»
19Og Han sa til ham: «Reis deg og gå bort! Din tro har frelst deg.»
20Da Han ble spurt av fariseerne om tiden for Guds rikes komme, svarte Han dem: «Guds rike kommer ikke slik at en kan se det med øynene.
21Heller ikke skal de si: ‘Se her!’ eller: ‘Se der!’ For sannelig, Guds rike er inne i dere.»
22Så sa Han til disiplene: «Dager skal komme da dere skal ønske å få se en av Menneskesønnens dager, men dere skal ikke få se den.
23De skal si til dere: «Se her!» eller: «Se der!» Gå ikke etter dem eller følg dem!
24For som lynet blinker og lyser opp himmelen fra rand til rand, slik skal også Menneskesønnen være på sin dag.
25Men først må Han lide mye og bli forkastet av denne slekt.
26Slik det var i Noahs dager, skal det også være i Menneskesønnens dager:
27De spiste, de drakk, de tok til ekte, og de ble gitt til ekte, helt til den dagen da Noah gikk inn i arken og vannflommen kom og ødela dem alle.
28På samme måten var det i Lots dager: De spiste, de drakk, de kjøpte, de solgte, de plantet, de bygde.
29Men den dagen da Lot gikk ut av Sodoma, regnet det ild og svovel fra himmelen og ødela dem alle.
30Slik skal det også være den dagen Menneskesønnen blir åpenbart.
31På den dagen må ikke den som er på hustaket og har eiendelene sine i huset, komme ned for å hente dem. Slik også med den som er ute på marken. Han må ikke vende tilbake.
32Husk Lots kone!
33Den som forsøker å berge sitt liv, skal miste det. Og den som mister sitt liv, skal berge det.
34Jeg sier dere: Den natten skal det være to i én seng. Den ene skal bli tatt med, og den andre bli igjen.
35To skal male på kvernen sammen. Den ene skal bli tatt med, og den andre bli igjen.
36To skal være ute på marken. Den ene skal bli tatt med, og den andre skal bli tilbake.»
37De svarte Ham: «Hvor, Herre?» Da sa Han til dem: «Der hvor åtselet er, der skal gribbene samles.»