1Jesus kom inn i Jeriko og gikk gjennom byen.
2Se, det var en mann der som het Sakkeus og var en rik overtoller.
3Han ville gjerne se hvem Jesus var, men han kom ikke til på grunn av folkemengden, for han var liten av vekst.
4Han sprang da i forveien og klatret opp i et morbærtre for å se Ham, siden Han måtte gå forbi den veien.
5Da Jesus kom til det stedet, så Han opp, festet blikket på ham og sa: «Sakkeus, skynd deg og kom ned, for i dag må Jeg ta inn i ditt hus.»
6Da skyndte han seg og kom ned, og han tok imot Jesus med glede.
7Men da de så det, klaget alle og sa: «Han har tatt inn som gjest hos en syndig mann.»
8Da sto Sakkeus fram og sa til Herren: «Se, Herre, jeg gir halvparten av alt jeg eier til de fattige. Hvis jeg har tatt noe fra noen ved falske anklager, gir jeg tilbake fire ganger så mye.»
9Jesus sa til ham: «I dag er frelse kommet til dette hus, for også han er en Abrahams sønn.
10For Menneskesønnen er kommet for å søke og frelse det som var fortapt.»
11Da folket hørte dette, fortalte Han også en annen lignelse, siden Han var nær Jerusalem, og fordi de trodde Guds rike ville komme til syne med det samme.
12Derfor sa Han: «En mann av høy rang dro til et land langt borte for å få kongeverdighet og deretter vende tilbake.
13Da kalte han til seg ti av tjenerne sine, ga dem ti pund og sa: ‘Driv forretning til jeg kommer tilbake!’
14Men han var forhatt av sine landsmenn, og de sendte en delegasjon etter ham og sa: ‘Vi vil ikke at denne mannen skal herske over oss.’
15Da han kom tilbake, etter å ha fått kongeriket, befalte han tjenerne som han hadde gitt pengene til, å komme så han kunne få vite hvor mye hver av dem hadde tjent på å drive forretning.
16Så kom den første og sa: ‘Herre, ditt pund har gitt ti pund.’
17Han sa til ham: ‘Rett gjort, gode tjener! Fordi du var trofast i lite, skal du få myndighet over ti byer.’
18Den andre kom og sa: ‘Herre, ditt pund har gitt fem pund.’
19Til denne sa han: ‘Du skal settes over fem byer.’
20Så kom en annen og sa: ‘Herre, her er ditt pund, som jeg har tatt vare på og lagt bort i et tøystykke.
21For jeg var redd deg, siden du er en streng mann. Du samler inn det du ikke har lagt ut, og høster det du ikke har sådd.’
22Han sa til ham: ‘Ut fra det du selv sier, skal jeg dømme deg, du onde tjener. Du visste at jeg var en streng mann, og at jeg samlet inn det jeg ikke hadde lagt ut, og høstet det jeg ikke hadde sådd.
23Hvorfor ga du ikke da pengene mine til pengevekslerne, så jeg kunne ta dem ut med renter når jeg kom tilbake?’
24Han sa til dem som sto der: ‘Ta pundet fra ham og gi det til ham som har ti pund!’
25Men de svarte ham: ‘Herre, han har jo ti pund.’
26‘Jeg sier dere at hver den som har, han skal få. Og den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.
27Men før hit mine fiender som ikke ville at jeg skulle være konge over dem, og hugg dem ned foran øynene på meg.’»
28Da Han hadde sagt dette, gikk Han videre oppover mot Jerusalem.
29Da Han nærmet seg Betfage og Betania, ved fjellet som kalles Oljeberget, sendte han to av disiplene sine av sted
30og sa: «Gå inn i landsbyen rett foran dere! Når dere kommer inn der, skal dere finne en eselfole som står bundet og som aldri noe menneske har sittet på. Løs den og lei den hit!
31Hvis noen spør dere hvorfor dere løser den, skal dere svare ham på denne måten: ‘Fordi Herren har bruk for den.’»
32De som ble utsendt, gikk da av sted og fant det akkurat slik Han hadde sagt dem.
33Men da de løste eselfolen, sa eierne til dem: «Hvorfor løser dere eselfolen?»
34De svarte: «Herren har bruk for den.»
35Så leide de den til Jesus. De la klærne sine på eselfolen, og de hjalp Jesus opp på den.
36Mens Han red framover, var det mange som bredte klærne sine ut på veien.
37Da Han nærmet seg nedstigningen fra Oljeberget, satte hele disippelskaren i å fryde seg og prise Gud høylytt for alle de mektige gjerningene de hadde sett,
38og de sa: «Velsignet være Kongen som kommer i Herrens navn! Fred i Himmelen og ære i det høyeste!»
39Noen av fariseerne ropte til Ham fra folkemengden: «Mester, tal disiplene Dine til rette!»
40Men Han svarte dem: «Jeg sier dere at om disse skulle tie, så skal steinene rope.»
41Da Han nærmet seg og fikk se byen, gråt Han over den.
42Han sa: «Og du, om du bare på denne din dag hadde visst hva som tjener til din fred! Men nå er det skjult for dine øyne.
43For dager skal komme over deg da dine fiender bygger en voll rundt deg, omringer deg og trenger seg på deg fra alle kanter.
44De skal jevne deg og dine barn som er i deg, med jorden. Og de skal ikke la det bli stein tilbake på stein i deg, fordi du ikke kjente din besøkelsestid.»
45Så gikk Jesus inn i tempelet og begynte å drive ut dem som kjøpte og solgte der.
46Han sa til dem: «Det står skrevet: Mitt hus er et bønnens hus, men dere har gjort det til en røverhule.»
47Han underviste daglig i tempelet. Men øversteprestene, de skriftlærde og folkets ledere prøvde å få ryddet Ham av veien.
48Men de fant ikke ut hvordan de skulle få gjort dette, for hele folket holdt seg nær for å høre Ham.