1Da tok temanitten Elifas ordet og sa:
2«Kan vel en mann være til nytte for Gud, selv om den kloke kan være til nytte for seg selv?
3Er det til behag for Den Allmektige at du er rettferdig, er det noen vinning at du holder dine veier ulastelige?
4Er det på grunn av din gudsfrykt Han tukter deg og stiller deg til doms?
5Er ikke din ondskap stor, og er ikke dine misgjerninger uten grenser?
6For du har jo tatt pant fra dine brødre uten grunn, og tatt klærne fra de nakne.
7Den trette ga du ikke vann å drikke, og du holdt brødet borte fra de sultne.
8Landet tilhørte en mann med makt, og den som blir høyt æret, fikk bo i det.
9Enker sendte du tomhendte bort, og du knuste hendene på de farløse.
10Derfor er det snarer rundt deg overalt, og plutselig gripes du av angst
11eller mørke, så du ikke kan se. Vannflommene dekker deg.
12Er ikke Gud i den høye himmel? Og se de største stjernene, hvor opphøyet de er.
13Du sier: ‘Hva vet Gud? Kan Han vel dømme gjennom det dype mørket?
14Tykke skyer dekker Ham, så Han ikke kan se. Han vandrer på himmelens rand.’
15Vil du holde fast på den endeløse veien som ondskapens menn har vandret på,
16de som ble revet bort før tiden? Deres grunnvoll ble feid bort i flommen,
17de som sa til Gud: ‘Vik fra oss! For hva kunne vel Den Allmektige gjøre for dem?’
18Likevel var det Han som fylte deres hus med det gode. Men de ugudeliges råd er langt borte fra meg.
19De rettferdige ser det og gleder seg, og de skyldfrie ler av dem:
20‘Sannelig, våre motstandere er utslettet, og ilden har fortært alt de har igjen.’
21Forlik deg med Ham og få fred. Ved det skal det gode bli deg til del.
22Jeg ber deg, ta imot loven fra Hans munn, og ta vare på Hans Ord i ditt hjerte!
23Hvis du vender om til Den Allmektige, skal du bli oppbygget, men du må få misgjerning langt bort fra dine telt.
24Legg bare ditt gull i støvet og gullet fra Ofir blant steinene i bekken.
25Så skal Den Allmektige være ditt gull og det ypperste sølv for deg.
26For da skal du ha din glede i Den Allmektige og løfte ditt ansikt mot Gud.
27Du skal be til Ham, Han skal høre deg, og du skal innfri dine løfter.
28Setter du deg et mål, så skal det lykkes for deg. Og lys skal skinne over dine veier.
29Når de fornedrer deg, sier du: ‘Opphøyelse.’ Han frelser den som slår øynene ned.
30Han vil til og med utfri den som ikke er skyldfri. Ja, han skal bli utfridd ved dine henders renhet.»