1Da tok Job ordet og sa:
2«Lytt nå nøye til min tale, og la dette være deres trøst!
3Bær over med meg, så jeg kan tale, og etter at jeg har talt, kan du fortsette å spotte.
4Retter jeg min klage mot noe menneske? Om så var, hvorfor skulle ikke min ånd være utålmodig?
5Vend dere mot meg og bli forskrekket og legg hånden på munnen!
6Når jeg husker på dette, blir jeg forferdet, og min kropp skjelver.
7Hvorfor får de ugudelige leve, nå høy alder og bli mektige i kraft?
8Deres slekt er hos dem og blir grunnfestet framfor dem. Deres avkom er rett foran deres øyne.
9Deres hus har fred uten frykt, og Guds stav kommer ikke over dem.
10Deres okse avler og svikter ikke. Deres ku kalver uten å kaste.
11De sender ut sine guttunger som småfe, og deres smågutter danser.
12De synger til tamburin og lyre, og gleder seg over lyden fra fløyten.
13De nyter det gode alle sine dager, og på et øyeblikk er de kommet ned i dødsriket.
14Likevel sier de til Gud: ‘Vik fra oss, for vi ønsker ikke å kjenne Dine veier.
15Hvem er Den Allmektige, at vi skulle tjene Ham? Hvilken nytte har vi av å be til Ham?’
16Se, har de ikke sitt gode i sin egen hånd? De ugudeliges råd er langt borte fra meg.
17Hvor ofte slokner de ugudeliges lampe? Hvor ofte kommer undergangen over dem, og de smerter Han deler ut i sin vrede?
18De er lik halm for vinden, lik agner som stormen feier med seg.
19‘Men gjemmer ikke Gud hans misgjerning og lar den komme over hans barn?’ Han skulle heller gjengjelde ham selv, så han får kjenne det.
20La ham se sin ødeleggelse med egne øyne, og la ham selv få drikke av Den Allmektiges vrede.
21For hva bryr han seg om sin etterslekt når hans måneders tall er ute?
22Kan noen lære Gud og gi Ham kunnskap, når Han dømmer dem som er i det høye?
23En dør i sin fulle styrke og er helt rolig og trygg.
24Hans kar er fulle av fett, og hans bein har saftig marg.
25En annen dør bitter i sjelen og har aldri nytt sin mat med vellyst.
26Begge legger seg ned på samme måten i støvet, og marken dekker dem!
27Se, jeg kjenner deres tanker og de planene dere har lagt om å øve vold mot meg.
28For dere sier: ‘Hvor er den fornemmes hus? Og hvor er teltet der de ugudelige bor?’
29Har dere ikke spurt dem som reiser vidt omkring på veien? Kjenner dere ikke varselstegnene de gir,
30at den onde skånes på undergangens dag, men de skal føres fram til vredens dag.
31Hvem påtaler hans ferd rett opp i ansiktet på ham? Og hvem gjengjelder ham for det han har gjort?
32Men også han føres til gravstedet, det holdes vakt over graven.
33Dalens muld er søt for ham, og hvert menneske skal følge etter ham, slik utallige gikk før ham.
34Hvordan kan dere da trøste meg med bare tomhet? I deres svar er det bare falskhet som står igjen.»