1Våkn opp, våkn opp! Kle deg i din styrke, Sion! Ta på deg dine høytidsklær, Jerusalem, du, den hellige by! For aldri mer skal noen uomskåren eller uren komme inn i deg
2Rist av deg støvet, reis deg opp! Innta ditt sete, Jerusalem! Løs deg fra båndene om din hals, du fangne Sions datter!
3For så sier Herren: «For ingenting ble dere solgt, og uten penger skal dere bli forløst.»
4For så sier Herren Gud: «I den første tid dro Mitt folk ned til Egypt for å bo der. Så ble dere undertrykt av Assur uten grunn.
5Hva har Jeg nå her å gjøre», sier Herren, «siden Mitt folk er ført bort for ingenting? De som hersker over Israel, brøler », sier Herren. «Hver dag spottes Mitt navn hele tiden.
6Derfor skal Mitt folk lære å kjenne Mitt navn. På den dagen skal de derfor forstå at Jeg er Han som taler: ‘Se, det er Jeg.’»
7Å, hvor vakre hans føtter er på fjellene, som forkynner evangeliet, som bringer bud om fred og forkynner evangeliet om gode nyheter, som bringer bud om frelse og sier til Sion: «Din Gud er konge!»
8Dine vektere løfter sin røst, de jubler alle sammen. For med sine egne øyne skal de se når Herren fører Sion tilbake.
9Bryt ut i samstemmig jubel, dere Jerusalems ruiner! Herren trøster sitt folk, Han forløser Jerusalem.
10Herren har vist sin hellige arm for øynene på alle folkeslag. Alle jordens ender skal se vår Guds frelse.
11Bryt opp! Bryt opp! Dra ut derfra, ikke rør noe urent! Dra ut fra Babel, rens dere, dere som bærer Herrens redskaper.
12Dere skal ikke dra ut i hast eller som om dere flykter av sted, for Herren skal gå foran dere, og Israels Gud skal følge bak dere.
13Se, Min Tjener skal gå fram i visdom. Han skal opphøyes, bli oppløftet og være meget høy.
14Slik mange ble forferdet over deg – for Han var så mishandlet at Han ikke var som en mann å se til, av skikkelse var Han ikke lik andre menneskebarn.
15Slik skal Han bestenke mange folkeslag. Konger skal lukke sin munn for Ham. For det som ikke var fortalt dem, får de se. Det de ikke hadde hørt, forstår de nå.