1Se, kongen skal herske med rettferdighet, og fyrstene skal styre med rett.
2En mann vil være som et ly for vinden og et skjul mot stormen, som strømmer av vann på et tørt sted, som skyggen av en mektig klippe i et uttørket land.
3De seendes øyne skal ikke lenger være klint til, og de hørendes ører skal lytte.
4De ubesindiges hjerte skal forstå kunnskap, og de stammendes tunge skal straks tale klart.
5Da er det ikke lenger dåren som skal kalles fornem, da skal det ikke sies at bedrageren er av edel slekt.
6For dåren kommer bare til å tale dårskap, og hans hjerte vil bare gjøre urett: å utøve ugudelighet, å tale falskt om Herren, så den sultne ikke får stilt sin trang, ja, så han lar den tørste mangle drikke.
7Bedragerens våpen er onde. Han legger listige planer for å ødelegge de elendige med løgnaktige ord, selv når den fattige har rett i sin tale.
8Men en fornem har edle planer, og ved det edle skal han bli stående.
9Dere sorgløse kvinner, stå opp og hør min røst! Dere selvsikre døtre, legg øret til min tale!
10Etter år og dager skal dere skjelve, dere selvsikre kvinner. For vinhøsten skal svikte, innhøstningen skal ikke komme.
11Bli bare grepet av angst, dere sorgløse kvinner. Bare skjelv, dere selvsikre! Kle av dere, still dere nakne fram, bind sekkestrie om livet!
12Når dere er bøyd fram over brystene, bare klag over de vakre åkrene, over det fruktbare vintreet!
13I mitt folks land skal det skyte opp tornebusker og tornekratt, ja, opp over alle de lykkelige hjem i den lystige byen.
14For borgen skal være forlatt, byens larm blir borte, byhaugen og vakttårnet blir til huler for evig, en lyst for villesler, en beitemark for buskap,
15inntil Ånden blir utøst over oss fra det høye, ørkenen blir en frukthage og frukthagen regnes for skog.
16Da skal retten holde til i ørkenen, og rettferdigheten skal bli værende i frukthagen.
17Rettferdighetens verk skal være fred, og rettferdighetens frukt er hvile og trygghet til evig tid.
18Mitt folk skal bo i fredens bolig, i trygge hjem og på sorgløse hvilesteder,
19selv om det faller hagl på skogen og byen føres ned i dyp fornedrelse.
20Salige er dere som sår ved alle vann, dere som setter oksen og eselet på frifot.