1På den dagen skal denne sangen synges i landet Juda: «Vi har en sterk by. Han setter frelse til murer og festningsvoll.
2Åpne portene, så det rettferdige folket kan gå inn, de som holder fast på sannheten.
3Du skal bevare den i fred, ja, i fred, den som har et grunnfestet sinn, for han stoler på Deg.
4Stol på Herren for all tid, for i Herren, ja Herren, er evighetens klippe.
5For Han ydmyker den opphøyde byen, og dem som bor i det høye, støter Han ned. Han støter den ned, Han støter den ned til jorden, Han legger den i støvet.
6Den skal tråkkes under fot av de fattiges føtter og de trengendes hæler.»
7Den rettferdiges sti er oppriktighet. Du Oppriktige, Du gjør stien jevn for den rettferdige.
8Ja, på Dine dommers vei, Herre, har vi ventet på Deg. Vår sjel lengter etter Ditt navn og etter minnet om Deg.
9I min sjel lengter jeg etter Deg om natten. Ja, i min ånd, i mitt indre, søker jeg Deg med iver. For når Dine dommer råder på jorden, får alle som bor i verden, lære rettferdighet.
10Vær bare nådig mot den ugudelige, men han lærer likevel ikke rettferdighet. I oppriktighetens land vil han gjøre urett, og han vil ikke se etter Herrens majestet.
11Herre, Din hånd er løftet, men de vil ikke se! Likevel skal de se og bli til skamme over nidkjærheten for folket. Ja, ild skal fortære dine fiender.
12Herre, Du skaffer oss fred, for alt vi har gjort, har Du gjort for oss.
13Herre, vår Gud, andre herrer enn Du hadde herredømme over oss. Men ved Deg alene ærer vi Ditt navn.
14Døde skal ikke leve. Dødningene står ikke opp. For Du straffer og ødelegger dem, Du lar hvert minne om dem gå til grunne.
15Du har gjort folkeslaget større, Herre, Du har gjort folkeslaget større. Du er herliggjort. Du utvider alle landets grenser.
16Herre, i trengselen søkte de til Deg, de utøste bønnesukk da din tukt var over dem.
17Som en gravid kvinne har smerter og skriker i veer når hun nærmer seg tiden da hun skal føde, slik har vi vært foran Ditt ansikt, Herre.
18Vi har vært som om vi var med barn; vi har vært i smerte. Men det vi fødte var bare et vindpust. Vi kunne ikke gi frelse på jorden, og heller ikke har de falt, de som bor i verden.
19Dine døde skal leve; sammen med min døde kropp skal de stå opp. Våkn opp og rop av glede, dere som bor i støvet. For din dogg er lysets dogg, og jorden skal la døde føres fram.
20Kom, mitt folk, gå inn i dine rom og steng dørene etter deg! Gjem deg, om så bare et lite øyeblikk, til vreden er forbi.
21For se, Herren kommer fra sitt sted for å gjengjelde dem som bor på jorden for deres misgjerning. Jorden skal også avsløre blodet som er utøst på den, og den skal aldri mer dekke over dem som er drept der.