1På den dagen vil Herren med sitt sverd, det skarpe, store og kraftige, gjengjelde Leviatan, den flyktende slangen, Leviatan, den forvridde slangen. Han vil drepe sjøuhyret i havet.
2Syng for henne på den dagen: «En vingård med vin!
3Jeg, Herren, vokter den, til enhver tid vanner Jeg den. For at ingen skal ta hevn på den, vokter Jeg den dag og natt.
4Hos Meg finnes ikke harme. Hvem ville bruke tornekratt og tornebusker mot Meg i striden? Jeg ville bare gå tvers gjennom dem, Jeg ville brenne dem alle sammen.
5La ham heller gripe tak i Min styrke, så han kan slutte fred med Meg. Ja, la ham slutte fred med Meg!»
6Han skal la dem som kommer, slå rot i Jakob. Israel skal blomstre og skyte knopp, og fylle jorden med frukt.
7Har Han slått Israel slik Han slo den som slo dem? Eller er han drept slik de ble drept, de som ble drept av Ham?
8Du førte sak mot henne da Du drev henne bort og sendte henne av sted. Han fordriver henne ved sin harde vind på østavindens dag.
9Derfor, ved dette skal Jakobs misgjerning sones. Slik blir hele frukten av hans synd tatt bort: Han knuser alle steinene i alteret slik kalkstein knuses, Asjerapæler og røkelsesalter får ikke bli stående.
10Den befestede byen skal bli liggende øde, boplassen forlates og ligge etterlatt som en ødemark. Der skal kalven beite, og den skal legge seg ned og ete opp grenene som er der.
11Når grenene er tørre, blir de brutt av. Kvinnene kommer og tar dem til brensel. For dette er ikke et forstandig folk. Derfor vil Han ikke ha barmhjertighet med dem, Han som dannet og formet dem. Han vil ikke være nådig mot dem.
12På den dagen skal det skje: Herren skal treske, helt fra den strømmende Storelven til Egypterbekken. Og dere skal samles inn, én etter én, dere Israels barn!
13På den dagen skal det skje: Det skal blåses i den store basunen. De skal komme, de som er tapt i landet Assur, og de som er fordrevet til landet Egypt, skal tilbe Herren på det hellige fjellet i Jerusalem.