1Herre, Du er min Gud. Jeg vil opphøye Deg, jeg vil prise Ditt navn, for Du har gjort under. Dine råd fra uminnelige tider er trofasthet og sannhet.
2For Du har gjort en by til en steinrøys, en befestet by til en ruinhaug, de fremmedes borg er ikke noen by lenger. Den skal aldri mer bli bygd opp igjen
3Derfor skal det sterke folket ære Deg. De grusomme folkeslagenes by skal frykte Deg.
4For Du har vært et vern for den fattige, og for den trengende i hans trengsel, en tilflukt fra uværet, en skygge for heten. For de grusommes åndepust er som stormkast mot muren.
5Du stilner de fremmedes larm, slik Du letter heten i et tørt land. Som heten letter i skyggen av en sky, slik demper Du de grusommes sang!
6På dette fjellet skal Hærskarenes Herre lage et gjestebud for alle folkene, med fete retter, et gjestebud med gamle viner, med fete, margfulle retter, og med gamle, edle viner.
7På dette fjellet skal Han fortære det sløret som tildekker alle folkene, det dekket som er knytt over alle folkeslagene.
8Han skal oppsluke døden for evig, og Herren Gud skal tørke tårene bort fra hvert ansikt. Fra hele jorden skal Han ta bort sitt folks vanære. For Herren har talt.
9På den dag skal det sies: «Se, dette er vår Gud! Vi har ventet på Ham, og Han skal frelse oss. Dette er Herren. Vi har ventet på Ham. Vi vil fryde oss og glede oss i Hans frelse.»
10På dette fjellet skal Herrens hånd hvile, men Moab skal være nedtrampet under Ham, som halm trampes ned i gjødselhaugen.
11Han skal strekke sine hender ut midt i Moab, slik en svømmer strekker seg ut for å svømme, og Han skal la dets hovmod bli ydmyket sammen med deres utspekulerte grep.
12Festningstårnet på dine murer skal Han velte, rive ned og jevne med jorden, helt ned i støvet.