1Se, Herren tømmer jorden og legger den øde, omvelter dens overflate, og dem som bor der, sprer Han omkring.
2Det skal skje: Som det går med folket, skal det gå med presten, som med slaven, så også med hans herre, som med tjenestepiken, så også med hennes husfrue, som med kjøperen, så også med selgeren, som med långiveren, så også med låntakeren, som med innkreveren, så også med skyldneren.
3Jorden skal tømmes, ja tømmes og plyndres, ja plyndres, for dette ord har Herren talt.
4Jorden sørger og visner bort, verden svinner bort og visner. De stolteste folk på jorden svinner bort.
5Jorden blir vanhelliget av dem som bor der, fordi de har overtrådt lovene, brutt forskriften og sett ned på den evige pakten.
6Derfor blir jorden fortært av forbannelsen, og de som bor på den, må bære skylden. Derfor brennes de menneskene som bor på jorden, og de som blir igjen, er få.
7Den nye vinen svikter, vintreet tørker inn, og alle de som gledet seg av hjertet, sukker.
8De lystige tamburinene har tiet, støyen av jubelen stilner, den frydefulle lyren har fått sin ende.
9De drikker ikke vin til sang. Den sterke drikken er bitter for dem som smaker den.
10Den øde byen er revet ned. Hvert hus er stengt, så ingen kan komme inn.
11I gatene ropes det etter vin, mørket har lagt seg over all glede, lystigheten er borte fra landet.
12Det som er igjen i byen, er øde, en ruinhaug, og porten er slått i stykker.
13For slik skal det gå med folkene midt i landet, det skal være som når et oliventre blir ristet, som ved etterhøsten av druer når vinhøsten er til ende.
14De skal heve stemmen, de skal rope. Etter Herrens majestet roper de høyt fra havet.
15Gi derfor Herren ære, dere ved morgenrøden. Ved havets fjerne kyster, opphøy Herrens, Israels Guds navn!
16Fra jordens ender hører vi lovsang: «Gi den Rettferdige ære!» Men jeg sier: «Jeg forgår! Jeg forgår! Ve meg! De svikefulle handelsmennene går fram med svik. Sannelig, de svikefulle handelsmennene går fram med grovt svik.»
17Redsel og avgrunn og snare kommer over deg, du som bor på jorden.
18Den som flykter fra lyden av redsel, skal falle i avgrunnen, og den som klyver opp fra avgrunnen, skal fanges i snaren. For slusene i det høye er åpnet, og jordens grunnvoller rystes.
19Jorden brytes i småbiter, den kløves og revner, jorden rystes voldsomt.
20Jorden raver og sjangler som en beruset og svaier som et skur. Dens lovbrudd skal hvile tungt på den, den skal falle og ikke reise seg igjen.
21På den dagen skal det skje: Herren skal gjengjelde de opphøydes hærskare i det høye og jordens konger på jorden.
22De skal samles som fanger i fangehullet. De skal stenges inne i fengsel. Etter mange dager skal de få sin gjengjeldelse.
23Deretter skal månen blyges, og solen bli til skamme. For Hærskarenes Herre skal være konge på Sions berg og i Jerusalem, og foran Hans eldste, i herlighet.