Hebrews 6
1 Idet vi nå lar den mer grunnleggende læren om Kristus ligge, skal vi gå videre til det fullkomne og ikke på nytt legge grunnvollen med omvendelse fra døde gjerninger og tro på Gud,
2 med lære om dåp, håndspåleggelse, de dødes oppstandelse og om evig dom.
3 Og dette vil vi gjøre, hvis Gud tillater det.
4 For dem som en gang har blitt opplyst, og har smakt den himmelske gave og fått del i Den Hellige Ånd,
5 har smakt Guds gode Ord og kreftene fra den kommende tidsalder
6 – for dem er det umulig å bli fornyet til omvendelse igjen hvis de faller fra. For de korsfester Guds Sønn for seg selv på ny og stiller Ham åpenlyst til skamme.
7 Jorden som drikker det regnet som ofte kommer ned på den, og bærer grøde som er nyttig for dem som har dyrket den, tar imot velsignelse fra Gud.
8 Men bærer den torner og tistler, er den forkastet, og forbannelsen nærmer seg. Og den ender med å bli brent.
9 Mine kjære, når det gjelder dere, er vi overbevist om det som bedre er, ja, ting som hører frelsen til, selv om vi taler slik.
10 For Gud er ikke urettferdig, så Han skulle glemme deres arbeid og strev i kjærlighet, som dere har vist overfor Hans navn ved at dere har tjent de hellige og fortsatt tjener dem.
11 Vi ønsker at hver enkelt av dere viser den samme iver for håpets fulle visshet helt til det siste,
12 så dere ikke blir sløve, men er etterfølgere av dem som arver løftene ved tro og tålmodighet.
13 Da Gud ga løftet til Abraham, sverget Han ved seg selv, siden Han ikke hadde noen større å sverge ved.
14 Han sa: «Sannelig, Jeg vil rikelig velsigne deg og rikelig mangfoldiggjøre deg.»
15 Og så, etter at han tålmodig hadde holdt ut, oppnådde han løftet.
16 For mennesker sverger ved en som er større, og for dem er den bekreftende eden en slutt på alle innvendinger.
17 Siden Gud var enda mer fast bestemt på å bevise for løftets arvinger hvor uforanderlig Hans plan er, gikk Han imellom og stadfestet det med en ed,
18 for at vi ved to uforanderlige ting, som bekrefter at det er umulig for Gud å lyve, kunne ha en sterk trøst, vi som har søkt tilflukt ved å gripe det håpet som er satt foran oss.
19 Dette håpet har vi som et sikkert og fast anker for sjelen; et som når inn til Det indre innenfor forhenget,
20 dit Jesus gikk som en forløper for oss, og Han er blitt Øversteprest til evig tid etter Melkisedeks ordning.