1For denne Melkisedek, konge i Salem, prest for Den Høyeste Gud, møtte Abraham og velsignet ham, da han kom tilbake etter å ha nedkjempet kongene.
2Til ham ga også Abraham tiende av alt. Navnet hans kan for det første forklares som «rettferdighetens konge», og så «Salems konge», som betyr «fredens konge».
3Han var uten far, uten mor og uten slektstavle. Hans dager hadde ingen begynnelse, og hans liv hadde ingen avslutning, men han er gjort lik Guds Sønn, som alltid er prest.
4Se nå hvor stor han er, han som selv patriarken Abraham ga tiende av det beste krigsbyttet.
5Også de som er av Levis sønner og får prestetjeneste, har et bud om å ta imot tiende fra folket etter loven, det vil si fra sine søsken, selv om de er kommet fra Abrahams hofte.
6Men han som ikke stammer fra dem, tok imot tiende fra Abraham og velsignet ham som hadde løftene.
7Uten noen innvending må det innrømmes at den lavere blir velsignet av den høyere.
8Her er det dødelige mennesker som tar imot tiende, men der tar Han imot tiende, Ham det blir vitnet om at Han lever.
9På sett og vis har også Levi gjennom Abraham, han som tar imot tiende, blitt ilagt tiende.
10For han var fremdeles i sin fars lend da Melkisedek møtte ham.
11Hvis det da var mulig å oppnå fullkommenhet ved det levittiske prestedømme – for ved dette fikk folket loven – hvilket behov var det så fremdeles for at en annen prest skulle stå fram etter Melkisedeks ordning og ikke bli kalt prest etter Arons ordning?
12For når prestedømmet blir forandret, skjer det med nødvendighet også en endring i loven.
13For Han dette blir sagt om, tilhører en annen stamme. Fra den har ingen mann gjort tjeneste ved alteret.
14For det er kjent at vår Herre er oppstått i Juda, og til denne stammen sa ikke Moses noe om et prestedømme.
15Det blir enda mer overveldende tydelig hvis det oppstår en annen Prest i likhet med Melkisedek,
16og det er En som ikke er kommet etter noen lov om kjødelig avstamning, men etter kraften av et uforgjengelig liv.
17For Han vitner: «Du er prest til evig tid etter Melkisedeks ordning.»
18På den ene siden skjer det en opphevelse av det tidligere budet på grunn av dets skrøpelighet og ubrukelighet.
19For loven førte ikke noe til fullkommenhet. Men et bedre håp føres inn, og ved dette kan vi komme nær Gud.
20Ettersom Han ikke ble gjort til prest uten ed
21– for de andre er blitt prester uten ed, men Han er blitt det med ed ved Ham som sier til Ham: «Herren har sverget og skal ikke angre: Du er Prest til evig tid etter Melkisedeks ordning.»
22Ifølge dette er Jesus blitt garantist for en bedre pakt.
23Av de andre var det også mange prester fordi de ved døden ble hindret i å fortsette.
24Men fordi Han forblir til evig tid, har Han et uforgjengelig prestedømme.
25Derfor har Han også makt til fullkomment å frelse dem som kommer til Gud ved Ham, ettersom Han alltid lever for å gå i forbønn for dem.
26For en slik Øversteprest måtte vi ha, En som er hellig, uskyldig, ubesmittet, skilt fra syndere og opphøyet over himlene.
27Han trenger ikke å bære fram offer daglig som de andre øversteprestene, først for sine egne synder og så for folkets. For dette gjorde Han én gang for alle, da Han ofret seg selv.
28For loven innsetter mennesker med skrøpelighet til øversteprester. Men edens ord, det som kom etter loven, innsetter Sønnen, Han som er fullendt til evig tid.