1Enhver øversteprest som er tatt ut blant mennesker, er innsatt for mennesker i de ting som gjelder forholdet til Gud, for at han skal bære fram gaver og offer for synder.
2Han kan ha medlidenhet med dem som er uvitende og farer vill, fordi han selv er underlagt skrøpelighet.
3Derfor kreves det av ham at han må bære fram offer for sine egne synder, såvel som for folkets synder.
4Og ingen tar seg denne æren selv, men bare den som er kalt av Gud, slik Aron også var kalt.
5Slik var det heller ikke Kristus som æret seg selv for å bli Øversteprest, men det var Han som sa til Ham: «Du er Min Sønn, Jeg har født Deg i dag.»
6Som Han også sier et annet sted: «Du er prest til evig tid etter Melkisedeks ordning.»
7I sitt jordiske livs dager, da Han med sterke rop og tårer hadde båret fram bønner og påkallelser til Ham som hadde makt til å frelse Ham fra døden, ble Han bønnhørt på grunn av sin gudsfrykt.
8Og selv om Han var Sønn, lærte Han lydighet ved det Han led.
9Og etter at Han var blitt fullendt, ble Han opphavsmann til evig frelse for alle dem som lyder Ham,
10etter at Han av Gud ble kalt Øversteprest etter Melkisedeks ordning.
11Om dette har vi mye å si, men det er vanskelig å forklare siden dere er blitt så tunghørte.
12For selv om dere på denne tiden burde vært lærere, trenger dere igjen at noen lærer dere de første grunnsannhetene i Guds Ord. Og dere er blitt slike som trenger melk og ikke fast føde.
13For hver den som bare får melk, er ukyndig i rettferdighetens ord, for han er et spedbarn.
14Men fast føde er for dem som er modne, det vil si dem som gjennom bruk har trent opp sansene til å skjelne mellom godt og ondt.