1Siden det gjenstår et løfte om å komme inn til Hans hvile, så la oss derfor frykte, så ikke noen av dere skal vise seg å være det foruten.
2For evangeliet ble også forkynt for oss slik det ble for dem. Men ordet de hørte, ble ikke til noen nytte for dem fordi det ikke ble knyttet sammen med troen i dem som hørte det.
3For den som er kommet til tro, går inn til denne hvilen, som Han har sagt: «Så sverget Jeg i Min vrede: De skal ikke komme inn til Min hvile», selv om gjerningene var fullført fra verdens grunnleggelse av.
4For Han har et sted talt om den sjuende dagen på denne måten: «Og Gud hvilte fra alle sine gjerninger på den sjuende dagen.»
5Og videre på dette stedet: «De skal ikke komme inn til Min hvile.»
6Siden det altså gjenstår at noen skal komme inn, og de som det først ble forkynt for, ikke kom inn på grunn av ulydighet,
7fastsetter Han på ny en bestemt dag og sier ved David etter så lang tid: «I dag», som det er blitt sagt: «I dag, om dere hører Hans røst, da forherd ikke deres hjerter.»
8For om Josva hadde ført dem til hvile, da hadde Han ikke talt om en annen dag etterpå.
9Derfor gjenstår det en sabbatshvile for Guds folk.
10For den som er kommet inn til Hans hvile, har også selv fått hvile fra sine gjerninger, slik Gud hvilte fra sine.
11La oss derfor være ivrige etter å komme inn til den hvilen, for at ingen skal falle i det samme eksempel på ulydighet.
12For Guds Ord er levende og virksomt og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom helt til det kløver både sjel og ånd, ledd og marg, og er dommer over hjertets tanker og motiver.
13Ingen skapning er skjult for Ham, men alt er nakent og blottlagt for Hans øyne, som vi skal avlegge regnskap for.
14Når vi da har en så stor Øversteprest, som er gått gjennom Himlene, Jesus, Guds Sønn, så la oss holde fast på bekjennelsen.
15For vi har ikke en Øversteprest som ikke kan ha medlidenhet med våre skrøpeligheter, men en som i alle ting er prøvd slik som vi, men uten synd.
16La oss derfor komme fram for nådens trone med frimodighet så vi kan få miskunn og finne nåde til hjelp i den tid vi trenger det.