Hebrews 3
1 Derfor, hellige søsken, dere som har del i det himmelske kall, rett sinnet mot vår bekjennelses Apostel og Øversteprest, Kristus Jesus.
2 Han var trofast mot Ham som innsatte Ham, slik Moses også var trofast i hele Hans hus.
3 For Han er regnet verdig til mer ære enn Moses, slik den som bygger et hus, får større ære enn huset selv.
4 Hvert hus blir bygd av noen, men Han som bygde alle ting, er Gud.
5 Vel var Moses trofast i hele Hans hus som tjener, til et vitnesbyrd om alt det som skulle bli omtalt senere.
6 Men Kristus var trofast som Sønn over sitt eget hus, og vi er Hans hus, om vi helt til enden holder fast på frimodigheten og den ros håpet gir.
7 Derfor, som Den Hellige Ånd sier: « I dag, om dere hører Hans røst,
8 da forherd ikke deres hjerter som ved opprøret, på fristelsens dag i ørkenen.
9 Det var der deres fedre fristet og prøvde Meg, de som hadde sett Mine gjerninger i 40 år.
10 Derfor ble Jeg vred på den slekten og sa: De farer alltid vill i hjertet og har ikke kjent Mine veier.
11 Så sverget Jeg i Min vrede: De skal ikke komme inn til Min hvile.»
12 Se til, søsken, at det ikke er et ondt vantroens hjerte i noen av dere, så dere faller fra Den levende Gud.
13 Men forman hverandre daglig, så lenge det heter «i dag», så ingen av dere skal bli forherdet ved syndens bedrag.
14 For vi har fått del i Kristus, så sant vi helt til enden holder fast på den tillit vi hadde fra begynnelsen,
15 for det blir sagt: «I dag, om dere hører Hans røst, da forherd ikke deres hjerter som under opprøret.»
16 For hvem var det som hørte og likevel gjorde opprør? Sannelig, var det ikke alle de som kom ut fra Egypt ved Moses?
17 Hvem var Han vred på i 40 år? Var det ikke på dem som syndet, så kroppene deres falt om i ørkenen?
18 Og hvem andre enn dem som ikke hadde vært lydige, var det Han sverget ikke skulle komme inn til Hans hvile?
19 Vi ser da at de kunne ikke komme inn på grunn av vantro.