1Dere uforstandige galatere! Hvem har forhekset dere slik at dere ikke lenger skulle lyde sannheten, dere som hos dere selv har fått Jesus Kristus malt for øynene som korsfestet?
2Bare dette vil jeg vite av dere: Var det ved lovgjerninger dere fikk Ånden, eller ved å høre troen forkynt?
3Er dere så store dårer? Etter å ha begynt i Ånden, vil dere nå fullføre i kjøttet?
4Har dere erfart så mye forgjeves – hvis det da virkelig var forgjeves?
5Han som gir dere Ånden og virker kraftige gjerninger blant dere, gjør Han det ved lovgjerninger eller ved at dere hører troen?
6Slik var det med Abraham: Han trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet.
7Derfor skal dere vite at bare de som er av tro, de er Abrahams barn.
8Da Skriften forutså at det er av tro Gud rettferdiggjør folkeslagene, forkynte den evangeliet for Abraham på forhånd: I deg skal alle folkeslag bli velsignet.
9Så blir da de som er av tro, velsignet sammen med den troende Abraham.
10For enhver som bygger på lovgjerninger, er under forbannelse. Det står skrevet: Forbannet er hver den som ikke holder fast på alle de ord som er skrevet i lovens bok, slik at han gjør dem.
11Men at ingen blir rettferdiggjort for Gud ved loven, er klart, for den rettferdige av tro skal leve.
12Loven er ikke av tro, men den sier: Det menneske som gjør det budene sier, skal leve ved dem.
13Kristus har kjøpt oss fri fra lovens forbannelse, idet Han ble en forbannelse for oss. For det står skrevet: Forbannet er hver den som henger på et tre,
14for at Abrahams velsignelse skulle komme til hedningfolkene i Kristus Jesus, for at vi ved troen kunne få Ånden, som det var gitt løfte om.
15Søsken, jeg taler på menneskers vis: Selv om det bare dreier seg om en pakt med et menneske, er det ingen som gjør den ugyldig eller legger noe til når den er bekreftet.
16Til Abraham ble løftene forkynt og til hans Ætt. Han sier ikke: «Og til ætter», som om det var mange, men som til Én: «Og til din Ætt », som er Kristus.
17Jeg sier da dette: Den pakten som tidligere var stadfestet av Gud med sikte på Kristus, kan ikke loven, som kom 430 år senere, gjøre ugyldig, og dermed sette løftet ut av kraft.
18For om arven er av lov, er den ikke lenger av løfte. Men i nåde ga Gud den til Abraham ved et løfte.
19Hvorfor kom så loven? Den ble lagt til for overtredelsenes skyld, inntil den Ætten skulle komme som løftet ble gitt til. Og loven ble formidlet ved engler, ved en mellommanns hånd.
20En mellommann er ikke mellommann bare for én, men Gud er Én.
21Er da loven imot Guds løfter? Langt derifra! For hvis det var gitt en lov som hadde kraft til å levendegjøre, ville rettferdigheten virkelig ha kommet av loven.
22Men Skriften har stengt alt inne under synd, for at løftet, av tro på Jesus Kristus, skulle bli gitt til dem som tror.
23Men før troen kom, ble vi holdt i varetekt under loven, innestengt med sikte på den troen som senere skulle bli åpenbart.
24Slik er da loven blitt vår vokter til Kristus, for at vi skulle bli rettferdiggjort av tro.
25Men etter at troen er kommet, er vi ikke lenger under vokteren.
26For dere er alle Guds barn ved troen på Kristus Jesus.
27For hver og én av dere som ble døpt til Kristus, har ikledd dere Kristus.
28Her er verken jøde eller greker, slave eller fri, mann eller kvinne. For dere er alle én i Kristus Jesus.
29Dersom dere tilhører Kristus, da er dere Abrahams ætt og arvinger ifølge løftet.