1Videre sier jeg at arvingen, så lenge han er barn, ikke skiller seg ut fra en slave, selv om han er herre over alt.
2Men han er under formyndere og husholdere inntil det tidspunkt som er fastsatt av faren.
3Slik er det også med oss. Da vi var barn, var vi i trelldom under verdens makter.
4Men da tidens fylde kom, utsendte Gud sin Sønn, født av en kvinne, født under loven,
5for å kjøpe fri dem som var under loven, for at vi skulle få del i barnekåret.
6Fordi dere er sønner, har Gud sendt sin Sønns Ånd inn i våre hjerter, som roper: «Abba, Far!»
7Derfor er du ikke lenger slave, men sønn. Og er du sønn, da er du Guds arving ved Kristus.
8Den gang, da dere ikke kjente Gud, trellet dere under dem som av natur slett ikke er guder.
9Men nå, etter at dere har lært Gud å kjenne, ja, mer enn det, etter at dere er kjent av Gud, hvordan kan dere da igjen vende dere til de svake og ynkelige maktene; vil dere på ny trelle under dem?
10Dere holder nøye rede på dager og måneder, årstider og år.
11Jeg er redd for at jeg skal ha strevd forgjeves med dere.
12Søsken, jeg formaner dere til å bli som meg, for jeg ble som dere. Dere har ikke gjort noen urett mot meg.
13Dere vet at det var på grunn av menneskelig svakhet jeg forkynte evangeliet for dere den første gangen.
14Den prøvelsen som var knyttet til min kropp, verken foraktet eller forkastet dere, men dere tok imot meg som en Guds engel, ja, til og med som Kristus Jesus.
15Hvor er det nå blitt av gleden deres? For det vitner jeg om dere, at hvis det var mulig, hadde dere revet ut deres egne øyne og gitt dem til meg.
16Er jeg da blitt deres fiende fordi jeg sier dere sannheten?
17De lokker dere med stor iver, men det fører ikke til noe godt. Ja, de ønsker å skille dere ut, for at dere skal være ivrige for dem.
18Men det er godt å være ivrige for det gode til enhver tid, og ikke bare når jeg er til stede hos dere.
19Mine små barn, som jeg igjen har fødselsveer med, inntil Kristus får skikkelse i dere.
20Jeg ville gjerne være til stede hos dere nå, så jeg kunne endre tonefallet. For jeg har mine tvil om dere.
21Si meg, dere som vil være under loven, hører dere ikke loven?
22For det står skrevet at Abraham hadde to sønner: den ene med slavekvinnen, den andre med den frie kvinnen.
23Men han som ble født av slavekvinnen, kom etter naturens orden, og han som var av den frie kvinnen, ble født ved løftet.
24Alt dette har en billedlig betydning. Disse to kvinnene er de to paktene, den ene fra Sinaifjellet, som føder til slaveri, og det er Hagar
25– for denne Hagar er Sinaifjellet i Arabia og svarer til det Jerusalem som er nå, og som er i slaveri med sine barn.
26Men det Jerusalem som er der oppe, er fritt, hun som er mor for oss alle.
27For det er skrevet: Gled deg, du ufruktbare, du som ikke føder! Bryt ut i jubelrop, du som ikke har fødselsveer! For den enslige har mange flere barn enn hun som har mann.
28Søsken, nå er vi løftets barn slik Isak var.
29Men på samme måte som han som ble født etter naturens orden, den gangen forfulgte ham som ble født etter Ånden, slik er det nå også.
30Men hva sier Skriften? Driv ut slavekvinnen og hennes sønn, for slavekvinnens sønn skal ikke arve sammen med den frie kvinnes sønn.
31Søsken, vi er altså ikke barn av slavekvinnen, men av den frie kvinnen.