1Fjorten år senere reiste jeg igjen opp til Jerusalem sammen med Barnabas, og jeg tok også Titus med meg.
2Jeg dro opp på grunn av en åpenbaring og la fram for dem det evangelium jeg forkynner blant hedningfolkene, og da særskilt for dem som var høyest ansett, for at jeg ikke på noen måte skulle løpe, eller ha løpt, forgjeves.
3Ikke engang Titus som var med meg, og som er greker, ble tvunget til å bli omskåret.
4Dette sto fast av hensyn til de falske brødrene som i hemmelighet hadde kommet inn. De hadde listet seg inn for å lure på vår frihet, den vi har i Kristus Jesus, så de kunne føre oss inn i trelldom.
5Men selv ikke et øyeblikk ga vi etter og bøyde oss for dem, for at evangeliets sannhet skulle stå fast hos dere.
6Men fra dem som ble regnet for å være noe – uansett hva de er, så spiller ikke det noen rolle for meg; Gud gjør ikke forskjell på noe menneske – for de som var høyest ansett, påla meg ikke noe mer.
7Tvert imot, de innså at evangeliet til de uomskårne var betrodd meg, slik evangeliet til de omskårne var betrodd Peter.
8For Han som virket i Peter til aposteltjeneste blant de omskårne, Han virket også i meg til tjeneste blant hedningfolkene.
9Da Jakob, Kefas og Johannes, som var ansett for å være selve søylene, fikk kjennskap til den nåde som var gitt meg til dette, så ga de meg og Barnabas høyre hånd til fellesskap, som uttrykk for at vi skulle gå til folkeslagene og de til de omskårne.
10De ønsket bare at vi skulle huske på de fattige, nettopp det jeg også har vært ivrig etter å gjøre.
11Da Peter var kommet til Antiokia, motsa jeg ham rett opp i ansiktet, for det var grunn til å klandre ham.
12For før det kom noen fra Jakob, pleide han å spise sammen med hedningkristne. Men da de kom, trakk han seg unna og skilte seg fra dem av frykt for dem som var av omskjærelsen.
13De andre jødene hyklet også med ham, slik at til og med Barnabas ble revet med av hykleriet deres.
14Men da jeg så at de ikke gikk rett fram etter evangeliets sannhet, sa jeg til Peter foran alle sammen: «Hvis du som er jøde, lever på hedensk vis og ikke på jødisk, hvorfor tvinger du da hedningfolkene til å leve på jødisk vis?
15Visst er vi av naturen jøder og ikke syndere av andre folkeslag.
16Men fordi vi vet at et menneske ikke blir rettferdiggjort av lovgjerninger, men bare ved tro på Jesus Kristus, trodde også vi på Kristus Jesus, for at vi skulle bli rettferdiggjort ved tro på Kristus, og ikke av lovgjerninger. For av lovgjerninger blir ikke noe menneske rettferdiggjort.
17Men hvis også vi blir funnet å være syndere mens vi søker å bli rettferdiggjort i Kristus, er Kristus av den grunn en syndens tjener? Langt derifra!
18For om jeg bygger opp igjen dette som jeg rev ned, da gjør jeg meg selv til en lovbryter.
19For ved loven døde jeg for loven, for at jeg skulle leve for Gud.
20Jeg er blitt korsfestet med Kristus. Det er ikke lenger jeg som lever, men Kristus lever i meg. Det livet jeg nå lever her i kroppen, lever jeg i tro på Guds Sønn, Han som elsket meg og ga seg selv for meg.
21Jeg forkaster ikke Guds nåde. For om rettferdighet kommer ved loven, døde altså Kristus forgjeves.»