1Paulus, apostel, ikke av eller ved noe menneske, men ved Jesus Kristus og Gud Fader, som oppreiste Ham fra de døde,
2og alle søsknene som er sammen med meg, til menighetene i Galatia:
3Nåde være med dere og fred fra Gud Fader og vår Herre Jesus Kristus,
4Han som ga seg selv for våre synder, så Han kunne fri oss ut fra den nåværende onde tidsalder, etter vår Guds og Faders vilje.
5Ham være æren i all evighet! Amen.
6Jeg undrer meg over at dere så snart vender dere bort fra Ham som kalte dere i Kristi nåde, til et annet evangelium,
7som slett ikke er et annet. Men det er noen som forvirrer dere og vil forvrenge Kristi evangelium.
8Selv om vi eller en engel fra Himmelen skulle forkynne dere et annet evangelium enn det vi har forkynt dere, han være forbannet!
9Som vi har sagt tidligere, gjentar vi nå: Hvis noen forkynner et annet evangelium til dere enn det dere har tatt imot, han være forbannet!
10Er det nå mennesker eller Gud jeg vil overtale? Eller forsøker jeg å gjøre mennesker til lags? Hvis jeg fremdeles gjorde mennesker til lags, var jeg ikke Kristi tjener.
11Men jeg gjør kjent for dere, søsken, at det evangelium som ble forkynt av meg, ikke er fra noe menneske.
12For jeg har ikke mottatt det, heller ikke har jeg lært det fra noe menneske, men ved Jesu Kristi åpenbaring.
13For dere har hørt om min tidligere framferd i jødedommen, hvordan jeg til overmål forfulgte Guds menighet og forsøkte å utrydde den.
14I jødedommen gikk jeg langt utover det mange av de samtidige i mitt eget folk gjorde, for jeg var mye mer nidkjær for mine overleveringer fra fedrene enn dem.
15Men da det behaget Gud, Han som utvalgte meg fra min mors liv og kalte meg ved sin nåde,
16å åpenbare sin Sønn i meg, for at jeg skulle forkynne Ham blant folkeslagene, da rådførte jeg meg ikke først med kjøtt og blod.
17Jeg dro heller ikke opp til Jerusalem, til dem som var apostler før meg, men jeg reiste til Arabia, og vendte siden tilbake til Damaskus.
18Deretter, tre år senere, dro jeg opp til Jerusalem for å bli kjent med Peter, og jeg ble hos ham i 15 dager.
19Men noen annen av apostlene så jeg ikke, bortsett fra Jakob, Herrens bror.
20Det jeg her skriver til dere, se, jeg vitner for Gud at jeg ikke lyver.
21Deretter dro jeg til bygdene i Syria og Kilikia.
22Personlig var jeg ukjent for menighetene i Judea, de menighetene som er i Kristus.
23De hadde bare hørt: «Han som tidligere forfulgte oss, forkynner nå den troen han en gang prøvde å utrydde.»
24Og de priste Gud for meg.