Exodus 9— BGO

¹Så sa Herren til Moses: «Gå inn til Farao og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La Mitt folk fare, så de kan tilbe Meg.

²For hvis du nekter å la dem fare, og holder dem igjen,

³se, da skal Herrens hånd komme over buskapen din på marken, over hestene, eslene, kamelene, oksene og småfeet – en overmåte grusom pest.

⁴Herren skal gjøre forskjell på buskapen til Israel og buskapen til Egypt, så ikke noe dør av alt det som tilhører Israels barn.»

⁵Så fastsatte Herren en tid og sa: «I morgen skal Herren gjøre dette i landet.»

⁶Dagen etter gjorde Herren dette, og hele buskapen i Egypt døde. Men av buskapen til Israels barn var det ikke én som døde.

⁷Farao sendte bud, og se, ingen var døde av israelittenes buskap, ikke en eneste. Men hjertet til Farao var fortsatt forherdet, og han lot ikke folket fare.

⁸Så sa Herren til Moses og Aron: «Ta hendene fulle av sot fra ovnen, så skal Moses kaste den opp i luften for Faraos øyne.

⁹Den skal bli til fint støv over hele landet Egypt, og det skal danne byller som blir til åpne sår både på mennesker og dyr over hele landet Egypt.»

¹⁰Så tok de sot fra ovnen og stilte seg for Faraos ansikt, og Moses kastet den opp i luften. Den dannet byller som ble til åpne sår både på mennesker og dyr.

¹¹Spåmennene kunne ikke holde stand for Moses’ ansikt på grunn av byllene, for byllene var både på spåmennene og alle egypterne.

¹²Men Herren forherdet Faraos hjerte, og han hørte ikke på dem, slik Herren hadde sagt til Moses.

¹³Da sa Herren til Moses: «Stå tidlig opp i morgen og still deg foran Faraos ansikt og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La Mitt folk fare, så de kan tilbe Meg.

¹⁴For denne gangen skal Jeg sende alle plagene Mine rett mot ditt hjerte og over tjenerne og folket ditt, så du kan kjenne at det er ingen som Meg på hele jorden.

¹⁵Hvis Jeg nå hadde rakt ut Min hånd og slått deg og ditt folk med pest, ville du blitt utslettet fra jorden.

¹⁶Men sannelig, derfor har Jeg latt deg bli stående: For at Jeg skal vise Min kraft på deg, og for at Mitt navn skal bli forkynt over hele jorden.

¹⁷Ennå opphøyer du deg mot Mitt folk ved at du ikke lar dem fare.

¹⁸Se, i morgen på denne tiden skal Jeg sende et meget kraftig haglvær, som det aldri har vært maken til i Egypt, fra landet ble grunnlagt og helt til i dag.

¹⁹Derfor skal du nå sende bud og få buskapen din i trygghet sammen med alt du har ute på marken. Haglet skal komme over hvert menneske og hvert dyr som finnes på marken, og som ikke er brakt i hus. Og de skal dø.»

²⁰Den blant Faraos tjenere som fryktet Herrens Ord, fikk brakt tjenerne sine og buskapen sin i trygghet i husene.

²¹Men den som ikke tok Herrens Ord til hjertet, forlot tjenerne sine og buskapen sin ute på marken.

²²Da sa Herren til Moses: «Rekk ut hånden mot himmelen, så det kan komme hagl over hele landet Egypt, over mennesker, dyr og hver eneste vekst på marken over hele landet Egypt.»

²³Moses rakte staven sin mot himmelen, og Herren sendte torden og hagl, og det for ild mot jorden. Herren sendte hagl ned over hele landet Egypt.

²⁴Så kom haglet, og ilden for fram og tilbake midt i haglværet. Det var så kraftig at det ikke hadde vært maken i landet Egypt siden det ble befolket.

²⁵Haglet slo ned over hele landet Egypt over alt som var på marken, både mennesker og dyr. Haglet slo ned hver vekst på marken og splintret hvert tre på marken.

²⁶Bare i landet Gosen, der Israels barn var, haglet det ikke.

²⁷Farao sendte bud og kalte til seg Moses og Aron og sa til dem: «Denne gangen har jeg syndet. Herren er den rettferdige, og mitt folk og jeg er de skyldige.

²⁸Bønnfall Herren om at det ikke må komme mer kraftig torden og hagl, for nå er det nok. Jeg skal la dere fare, dere skal ikke være her lenger.»

²⁹Så sa Moses til ham: «Så snart jeg har kommet ut av byen, skal jeg rekke ut hendene mot Herren. Tordenen skal opphøre, og det skal ikke komme mer hagl, så du kan kjenne at jorden tilhører Herren.

³⁰Men om deg og tjenerne dine vet jeg at dere ennå ikke vil frykte Herren Gud.»

³¹Både linet og bygget var slått ned, for bygget hadde begynt å skyte aks, og linplantene sto i knopp.

³²Men hveten og spelten ble ikke slått ned, for de gir en senere avling.

³³Så gikk Moses ut fra Farao og ut av byen, og han rakte ut hendene mot Herren. Da sluttet det å tordne og hagle, og regnet øste ikke lenger ned over jorden.

³⁴Da Farao så at regnet, haglet og tordenen hadde opphørt, fortsatte han bare å synde. Han forherdet sitt hjerte, både han og tjenerne hans.

³⁵Slik ble Faraos hjerte forherdet, og han lot ikke Israels barn fare, slik Herren hadde sagt ved Moses.