1Herren talte til Moses og sa:
2«Si til Israels barn at de skal snu og slå leir foran Pi-Hakirot, mellom Migdol og havet, rett overfor Ba’al-Safon. Der skal dere slå leir ved havet.
3Da vil Farao si om Israels barn: ‘De har gått seg vill i landet. De er blitt innestengt i ørkenen.’
4Så skal Jeg forherde Faraos hjerte, så han forfølger dem. Jeg vil bli herliggjort gjennom Farao og hele hæren hans, så egypterne kan kjenne at Jeg er Herren.» Og de gjorde dette.
5Det ble fortalt kongen i Egypt at folket hadde flyktet, og hjertet til Farao og tjenerne hans ble vendt imot dem. De sa: «Hvorfor har vi gjort dette, så vi lot Israel overlate slavearbeidet til oss?»
6Så spente han for vognen sin og tok folket sitt med seg.
7Han tok med seg 600 av de beste vognene og de andre vognene i Egypt med befalingsmenn på hver av dem.
8Herren forherdet Faraos hjerte, kongen i Egypt, så han forfulgte Israels barn. Men Israels barn dro ut med løftet hånd.
9Egypterne forfulgte dem, alle hestene og vognene til Farao, krigerne på vognene og hæren hans, og de innhentet dem der de hadde slått leir ved havet utenfor Pi-Hakirot, like overfor Ba’al-Safon.
10Da Farao nærmet seg, løftet Israels barn blikket, og se, egypterne satte etter dem. Da ble de svært redde, og Israels barn ropte til Herren.
11Da sa de til Moses: «Er det fordi det ikke fantes graver i Egypt at du har tatt oss med for å dø i ørkenen? Hvorfor har du gjort dette mot oss og ført oss ut av Egypt?
12Er ikke dette det vi talte til deg i Egypt, da vi sa: ‘La oss være i fred, så vi kan trelle for egypterne?’ For det hadde vært bedre for oss å trelle for egypterne enn å dø i ørkenen.»
13Moses sa til folket: «Frykt ikke! Dere skal bare stille dere opp og se Herrens frelse, som Han skal fullbyrde for dere i dag. For slik dere ser egypterne i dag, skal dere aldri i evighet se dem igjen.
14Herren skal stride for dere, og dere skal være stille.»
15Herren sa til Moses: «Hvorfor roper du til Meg? Si til Israels barn at de skal dra videre.
16Men du skal løfte staven din, rekke hånden ut over havet og kløve det. Israels barn skal gå midt gjennom havet på tørr grunn.
17Jeg, se, Jeg skal forherde egypternes hjerte, og de skal følge etter dem. Så skal Jeg bli herliggjort gjennom Farao og gjennom hele hæren hans, vognene og krigerne på vognene hans.
18Da skal egypterne kjenne at Jeg er Herren, når Jeg er blitt herliggjort gjennom Farao, vognene og krigerne på vognene hans.»
19Guds Engel, som gikk foran Israels fylking, flyttet seg og gikk bak dem. Og Skystøtten forlot plassen foran dem og stilte seg bak dem.
20Så kom Den mellom egypternes fylking og Israels fylking. På den ene siden var Den sky og mørke, og på den andre siden ga Den lys om natten, så den ene fylkingen ikke kom nær den andre hele natten.
21Så rakte Moses hånden ut over havet. Herren drev havet tilbake ved en kraftig østavind som blåste hele natten. Havet ble til tørt land, og vannet ble kløvd.
22Så gikk Israels barn midt gjennom havet på tørr grunn, og vannet sto som en mur for dem på høyre og venstre side.
23Egypterne forfulgte dem, og alle Faraos hester, vogner og krigerne på vognene hans kom etter dem ut mot midten av havet.
24Da skjedde det: Under morgenvakten så Herren ned på egypternes fylking fra ild- og skystøtten, og Han sendte forvirring blant egypternes fylking.
25Han slo hjulene av vognene, så det ble tungt å kjøre videre. Egypterne sa: «La oss flykte fra Israels åsyn, for Herren strider for dem mot egypterne.»
26Da sa Herren til Moses: «Rekk hånden din ut over havet, så vannet kan vende tilbake over egypterne, vognene og krigerne på vognene deres.»
27Moses rakte hånden ut over havet. Da morgenen grydde, vendte havet tilbake til sitt vanlige nivå, mens egypterne flyktet rett ut i det. Herren styrtet egypterne midt ut i havet.
28Så rant vannet tilbake og dekket vognene, krigerne på vognene og hele Faraos hær, som hadde satt etter dem ut i havet. Ikke én av dem kom seg unna.
29Men Israels barn hadde gått på tørr grunn midt gjennom havet, og vannet sto som en mur for dem både på høyre og venstre side.
30Slik frelste Herren Israel fra egypternes hånd på den dagen, og Israel så egypterne ligge døde på stranden ved havet.
31Israel fikk se Herrens mektige hånd, som Han hadde brukt mot Egypt. Folket fryktet Herren, og de trodde på Herren og Hans tjener Moses.