Exodus 13
1 Så talte Herren til Moses og sa:
2 «Du skal hellige alt det førstefødte for Meg, alt som åpner morsliv blant Israels barn, både av mennesker og dyr. Meg tilhører det.»
3 Moses sa til folket: «Husk denne dagen da dere dro ut fra Egypt, fra slavehuset. For med kraftig hånd førte Herren dere ut derfra. Ikke noe syret brød må spises.
4 På denne dagen drar dere ut, i måneden abib.
5 Da skal det skje: Når Herren fører deg inn i kanaaneernes, hetittenes, amorittenes, hevittenes og jebusittenes land, som Han sverget for dine fedre at Han skulle gi deg, et land som flyter av melk og honning, da skal du utføre denne tjenesten i denne måneden:
6 Sju dager skal du spise usyret brød, og på den sjuende dagen skal det være høytid for Herren.
7 Usyret brød skal spises i sju dager. Ikke noe syret brød skal sees hos deg, og ingen surdeig skal sees noe sted innenfor grensene dine.
8 På den dagen skal du fortelle din sønn og si: Dette gjøres på grunn av det Herren gjorde for meg da jeg dro ut fra Egypt.
9 Det skal være som et tegn for deg på din hånd, og som et påminnelsesmerke mellom dine øyne, for at Herrens lov skal være i din munn. For med kraftig hånd har Herren ført deg ut fra Egypt.
10 Derfor skal du holde denne loven på den tiden som er fastsatt for den, i år etter år.
11 Da skal det skje: Når Herren fører deg inn i kanaaneernes land, slik Han sverget for deg og dine fedre, og når Han gir det til deg,
12 da skal du sette til side for Herren alt det som åpner morsliv. Alt det førstefødte av dyrene dine, alt av hankjønn skal tilhøre Herren.
13 Men alt som åpner morsliv blant eslene, skal du løse ut med et lam. Hvis du ikke løser det ut, skal du bryte nakken på det. Alle førstefødte av mennesker blant dine sønner skal du løse ut.
14 Da skal det skje: Når din sønn spør deg i morgen og sier: ‘Hva er dette?’ da skal du si til ham: Med kraftig hånd førte Herren oss ut fra Egypt, ut fra slavehuset.
15 Da skjedde det: Da Farao forherdet seg og ikke ville la oss fare, da slo Herren i hjel alle førstefødte i landet Egypt, fra det førstefødte av menneskene til det førstefødte av dyrene. Derfor ofrer jeg til Herren alt av hankjønn som åpner morsliv, men alle førstefødte blant mine sønner løser jeg ut.
16 Det skal være som et tegn på din hånd og som minnesedler mellom dine øyne. For med kraftig hånd førte Herren oss ut fra Egypt.»
17 Da Farao lot folket fare, skjedde det at Gud ikke ledet dem langs veien til filistrenes land, selv om den lå like ved. For Gud sa: «Folket kunne komme til å angre seg når de ser krig, og vende tilbake til Egypt.»
18 Så Gud lot folket ta en omvei gjennom ørkenen til Sivhavet. Israels barn dro opp fra landet Egypt i sluttet orden.
19 Moses tok med seg Josefs bein, for han hadde tatt en høytidelig ed av Israels barn og sagt: «Gud skal sannelig se til dere, og da skal dere ta mine bein med dere opp herfra.»
20 Så dro de fra Sukkot og slo leir i Etam, i utkanten av ørkenen.
21 Om dagen gikk Herren foran dem i en skystøtte for å lede dem på veien, og om natten i en ildstøtte for å gi dem lys, så de kunne gå både dag og natt.
22 Verken skystøtten om dagen eller ildstøtten om natten ble borte fra folket.