1Så talte Herren til Moses og sa:
2«Du skal hellige alt det førstefødte for Meg, alt som åpner morsliv blant Israels barn, både av mennesker og dyr. Meg tilhører det.»
3Moses sa til folket: «Husk denne dagen da dere dro ut fra Egypt, fra slavehuset. For med kraftig hånd førte Herren dere ut derfra. Ikke noe syret brød må spises.
4På denne dagen drar dere ut, i måneden abib.
5Da skal det skje: Når Herren fører deg inn i kanaaneernes, hetittenes, amorittenes, hevittenes og jebusittenes land, som Han sverget for dine fedre at Han skulle gi deg, et land som flyter av melk og honning, da skal du utføre denne tjenesten i denne måneden:
6Sju dager skal du spise usyret brød, og på den sjuende dagen skal det være høytid for Herren.
7Usyret brød skal spises i sju dager. Ikke noe syret brød skal sees hos deg, og ingen surdeig skal sees noe sted innenfor grensene dine.
8På den dagen skal du fortelle din sønn og si: Dette gjøres på grunn av det Herren gjorde for meg da jeg dro ut fra Egypt.
9Det skal være som et tegn for deg på din hånd, og som et påminnelsesmerke mellom dine øyne, for at Herrens lov skal være i din munn. For med kraftig hånd har Herren ført deg ut fra Egypt.
10Derfor skal du holde denne loven på den tiden som er fastsatt for den, i år etter år.
11Da skal det skje: Når Herren fører deg inn i kanaaneernes land, slik Han sverget for deg og dine fedre, og når Han gir det til deg,
12da skal du sette til side for Herren alt det som åpner morsliv. Alt det førstefødte av dyrene dine, alt av hankjønn skal tilhøre Herren.
13Men alt som åpner morsliv blant eslene, skal du løse ut med et lam. Hvis du ikke løser det ut, skal du bryte nakken på det. Alle førstefødte av mennesker blant dine sønner skal du løse ut.
14Da skal det skje: Når din sønn spør deg i morgen og sier: ‘Hva er dette?’ da skal du si til ham: Med kraftig hånd førte Herren oss ut fra Egypt, ut fra slavehuset.
15Da skjedde det: Da Farao forherdet seg og ikke ville la oss fare, da slo Herren i hjel alle førstefødte i landet Egypt, fra det førstefødte av menneskene til det førstefødte av dyrene. Derfor ofrer jeg til Herren alt av hankjønn som åpner morsliv, men alle førstefødte blant mine sønner løser jeg ut.
16Det skal være som et tegn på din hånd og som minnesedler mellom dine øyne. For med kraftig hånd førte Herren oss ut fra Egypt.»
17Da Farao lot folket fare, skjedde det at Gud ikke ledet dem langs veien til filistrenes land, selv om den lå like ved. For Gud sa: «Folket kunne komme til å angre seg når de ser krig, og vende tilbake til Egypt.»
18Så Gud lot folket ta en omvei gjennom ørkenen til Sivhavet. Israels barn dro opp fra landet Egypt i sluttet orden.
19Moses tok med seg Josefs bein, for han hadde tatt en høytidelig ed av Israels barn og sagt: «Gud skal sannelig se til dere, og da skal dere ta mine bein med dere opp herfra.»
20Så dro de fra Sukkot og slo leir i Etam, i utkanten av ørkenen.
21Om dagen gikk Herren foran dem i en skystøtte for å lede dem på veien, og om natten i en ildstøtte for å gi dem lys, så de kunne gå både dag og natt.
22Verken skystøtten om dagen eller ildstøtten om natten ble borte fra folket.