1Om dere bare ville bære over med meg i litt dårskap – ja, dere vil nok bære over med meg!
2Jeg er nidkjær for dere med Guds nidkjærhet. Jeg har trolovet dere med Én Mann, så jeg kan framstille dere som en ren jomfru for Kristus.
3Men jeg frykter at slik slangen forførte Eva med sin list, vil også tankene deres bli fordervet og drevet bort fra den oppriktige troskap mot Kristus.
4For om den som kommer, forkynner en annen Jesus som vi ikke har forkynt, eller om dere får en annen ånd som dere ikke har fått før, eller et annet evangelium som dere ikke har godkjent før, da kan dere så gjerne leve med det!
5Jeg ser det slik at jeg på ingen måte er underlegen de mest framstående apostlene.
6Selv om jeg er ulærd i tale, er jeg det likevel ikke i kunnskap. Tvert imot har vi vært tydelige blant dere i alle ting.
7Eller gjorde jeg synd da jeg ydmyket meg, så dere kunne bli opphøyet, ved at jeg forkynte dere Guds evangelium uten vederlag?
8Jeg stilte krav overfor andre menigheter og tok lønn av dem for å gjøre tjeneste for dere.
9Da jeg var til stede hos dere og manglet det nødvendige, ble jeg likevel ikke til byrde for noen. Det jeg manglet, sørget brødrene som kom fra Makedonia, for. I alle ting har jeg unngått å være til byrde for dere, og slik vil jeg fortsatt forholde meg.
10Så sant Kristi sannhet er i meg, skal ingen hindre meg i å rose meg av dette i Akaias områder.
11Hvorfor? Fordi jeg ikke elsker dere? Det vet Gud at jeg gjør!
12Det jeg gjør, vil jeg også fortsette å gjøre, for at jeg skal avskjære dem muligheten som søker en anledning til å komme i betraktning på høyde med oss, i alt det de roser seg av.
13For disse er falske apostler, bedragerske arbeidere, som omskaper seg til Kristi apostler.
14Det er ikke noe å undre seg over. For Satan selv omskaper seg til en lysets engel.
15Derfor er det ikke noe stort om tjenerne hans også omskaper seg til rettferdighetens tjenere. Men deres ende skal bli i samsvar med deres gjerninger.
16Jeg sier igjen: La ingen tro at jeg er en dåre. Men om så skulle være, ta likevel imot meg som en dåre, så jeg også kan få rose meg litt.
17Det jeg her sier, taler jeg ikke ut fra Herren, men heller i dårskap, i denne rosende selvtillit.
18Ettersom mange roser seg av sitt eget liv, vil jeg også rose meg.
19Dere holder jo gjerne ut med dårer, siden dere selv er så kloke!
20For dere holder det ut om noen fører dere inn i trelldom, eter dere ut av huset, eller tar fra dere det dere har, om noen opphøyer seg over dere, eller slår dere i ansiktet.
21Med skam sier jeg at vi har vært altfor svake i slike saker! Men uansett hva det måtte være noen drister seg til å rose seg av – jeg taler i dårskap – det er jeg også dristig nok til å rose meg av.
22Er de hebreere? Det er jeg også. Er de israelitter? Det er jeg også. Er de Abrahams slekt? Det er jeg også.
23Er de Kristi tjenere? Jeg taler som en dåre – jeg er det enda mer, i mer strev, under langt flere piskeslag, oftere i fengsel, ofte i dødsfare.
24Av jødene fikk jeg fem ganger de 40 piskeslag på ett nær.
25Tre ganger ble jeg hudstrøket. En gang ble jeg steinet. Tre ganger led jeg skipbrudd. En natt og en dag har jeg vært i dypet.
26Jeg har ofte vært på reiser, i farer på elver, i farer blant røvere, i farer blant mine egne landsmenn, i farer blant folkeslagene, i farer i byen, i farer i ørkenen, i farer på havet, i farer blant falske brødre,
27i utmattelse og strev, ofte i søvnløshet, i hunger og tørst, ofte i faste, i kulde og nakenhet.
28Utenom alt det andre har jeg det som ligger på meg daglig, nemlig omsorgen for alle menighetene.
29Hvem er svak, uten at jeg også blir svak? Hvem føres til fall, uten at det brenner i meg?
30Hvis jeg må rose meg, vil jeg rose meg av det som gjelder min skrøpelighet.
31Gud og vår Herre Jesu Kristi Far, Han som er velsignet i all evighet, vet at jeg ikke lyver.
32Landshøvdingen i Damaskus, som sto under kong Aretas, voktet damaskernes by med en vaktavdeling for å ta meg til fange.
33Men jeg ble firt ned i en kurv gjennom en luke i bymuren og slapp unna hendene hans.