1Men jeg selv, Paulus, formaner dere ved Kristi saktmodighet og mildhet – jeg som er så ydmyk blant dere ansikt til ansikt, men som er så frimodig mot dere når jeg er fraværende.
2Men jeg ber dere om at jeg, når jeg er hos dere, må slippe å opptre djervt. For jeg har til hensikt å vise min fasthet og frimodighet overfor noen, de som tror om oss at vi lever på verdslig vis.
3For selv om vi ferdes som mennesker, fører vi ikke kamp på verdslig vis.
4Våre stridsvåpen er ikke kjødelige, men i Gud er de mektige til å rive ned festningsverk;
5med dem kan vi rive ned tankebygninger og alt stort og stolt som reiser seg mot kunnskapen om Gud, og ta hver tanke til fange under lydigheten mot Kristus,
6og være klare til å straffe all ulydighet når dere har nådd fram til full lydighet.
7Ser dere bare på det ytre? Hvis noen har visshet i sitt indre om at han tilhører Kristus, må han på ny gjøre dette klart for seg: Slik han tilhører Kristus, tilhører også vi Kristus.
8Selv om jeg ville rose meg enda mer av den autoritet Herren ga oss for å bygge opp, og ikke for å ødelegge dere, skal jeg ikke bli til skamme,
9så det ikke skal se ut som jeg skremmer dere med brevene mine.
10«For brevene hans», sier de, «er myndige og strenge, men når han kommer personlig, er han svak, og hans tale er ynkelig.»
11Den som sier dette, må forstå at slik vi er i de ord som står i brevene når vi er fraværende, skal vi også være i gjerning når vi er til stede.
12Vi våger ikke å regne oss blant eller sammenligne oss med visse andre som anbefaler seg selv. De som måler seg selv etter seg selv, og sammenligner seg med seg selv, er uforstandige.
13Vi vil ikke rose oss i det vide og brede, men bare innenfor grensene av det området Gud har utpekt for oss, et område som også omfatter dere.
14For vi forstrekker oss ikke, som om vår myndighet ikke rakk til dere, for også til dere kom vi med Kristi evangelium.
15Vi roser oss ikke av noe som ligger utenfor våre grenser, det vil si at vi roser oss ikke av andre menneskers arbeid. Vi har det håp at etter hvert som troen deres vokser, skal virkefeltet vårt bli vidt utvidet ved dere,
16slik at vi kan forkynne evangeliet i de områdene som ligger bortenfor dere, uten å rose oss av det som er oppnådd innenfor en annens arbeidsområde.
17Den som roser seg, han skal rose seg i Herren.
18For det er ikke den som anbefaler seg selv, som består prøven, men den Herren anbefaler.