1Det er utvilsomt ikke til gagn for meg å rose meg. Jeg kommer nå til syner og åpenbaringer fra Herren:
2Jeg kjenner et menneske i Kristus som for 14 år siden ble rykket inn i den tredje himmel. Om han var i kroppen, vet jeg ikke, eller utenfor kroppen, vet jeg ikke, Gud vet det.
3Jeg kjenner dette mennesket – om han var i kroppen eller utenfor kroppen, vet jeg ikke, Gud vet det.
4Jeg vet at han ble rykket inn i Paradis og hørte ord som ikke kan uttales, ord det ikke er tillatt for et menneske å tale.
5Denne mannen vil jeg rose meg av. Men meg selv vil jeg ikke rose meg av, bortsett fra mine skrøpeligheter.
6Selv om jeg skulle ha lyst til å rose meg, blir jeg ikke en dåre. For jeg vil snakke sant. Men jeg avstår fra det, for at ingen skal tenke høyere tanker om meg enn de han får når han ser eller hører meg.
7For at jeg ikke skulle bli hovmodig på grunn av de høye åpenbaringene, er det gitt meg en torn i kjøttet, en Satans engel som skal slå meg, så jeg ikke skal bli hovmodig.
8Om denne ba jeg inderlig til Herren tre ganger om at den måtte forlate meg.
9Men Han svarte: «Min nåde er nok for deg, for Min kraft blir fullendt i svakhet.» Derfor vil jeg mest av alt rose meg av min svakhet, for at Kristi kraft kan hvile over meg.
10Derfor gleder jeg meg midt i min svakhet, i mishandling, nød, forfølgelser og angst for Kristi skyld. For når jeg er svak, da er jeg sterk.
11Jeg er blitt en dåre med min ros. Dere har tvunget meg til det. For jeg burde blitt anbefalt av dere. Jeg lå ikke etter i noen ting sammenlignet med de mest framtredende apostlene, selv om jeg ingenting er.
12De tegn som kjennetegner en apostel, ble i sannhet gjort blant dere med all utholdenhet, i tegn og under og kraftige gjerninger.
13Hva manglet dere sammenlignet med de andre menighetene, bortsett fra det at jeg selv ikke ble til byrde for dere? Tilgi meg denne urett!
14Se, for tredje gang er jeg nå klar til å komme til dere. Og jeg vil ikke bli til byrde for dere. For jeg søker ikke det dere eier, men bare dere selv. For barna plikter ikke å samle til foreldrene, men foreldrene til barna.
15Jeg vil med glede ofre, ja, selv bli ofret for sjelene deres, selv om det er slik at jo mer overstrømmende jeg elsker dere, desto mindre blir jeg elsket.
16Det får være som det vil, jeg var dere ikke til byrde. Men var jeg kanskje slu, og tok dere med list?
17Utnyttet jeg dere ved noen av dem jeg sendte til dere?
18Jeg oppfordret Titus til å dra og sendte vår bror med ham. Utnyttet Titus dere? Gikk vi ikke begge fram i den samme ånd? Gikk vi ikke begge i de samme spor?
19Tror dere ennå at vi forsvarer oss overfor dere? Nei, vi taler for Gud i Kristus. Men vi gjør alt, dere elskede, til deres oppbyggelse.
20Jeg frykter at jeg ikke skal finne dere slik jeg ønsker når jeg kommer, og at jeg skal bli funnet av dere slik dere ikke ønsker. Jeg frykter at det vil være strid, misunnelse, utbrudd av vrede, selvhevdelse, baktalelse, sladder, hovmod og opprør.
21Jeg frykter at når jeg kommer igjen, skal min Gud ydmyke meg blant dere, og at jeg får sorg over de mange som har syndet tidligere og ikke har omvendt seg fra den urenhet, hor og utukt de har levd i.