1Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, er jeg blitt en lydende malm eller en klingende bjelle.
2Om jeg har profetisk gave, forstår alle hemmeligheter og har all kunnskap, og om jeg har all tro, så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, er jeg ingenting.
3Om jeg gir bort alt det jeg eier til mat for de fattige, og om jeg gir min kropp til å brennes, men ikke har kjærlighet, gagner det meg ingen ting.
4Kjærligheten er tålmodig, den er vennlig. Kjærligheten er ikke misunnelig. Kjærligheten skryter ikke, er ikke oppblåst.
5Den oppfører seg ikke umoralsk, søker ikke sitt eget, lar seg ikke opphisse, tenker ikke ut noe ondt.
6Den gleder seg ikke over urett, men gleder seg i sannheten.
7Den tåler alt, tror alt, håper alt, utholder alt.
8Kjærligheten faller aldri bort. Om det er profetiske gaver, så skal de ta slutt. Om det er tunger, skal de opphøre. Om det er kunnskap, skal den bli borte.
9For vi kjenner stykkevis, og vi taler profetisk stykkevis.
10Men når det fullkomne kommer, da skal det som er stykkevis, ta slutt.
11Da jeg var barn, talte jeg som et barn, forsto jeg som et barn og tenkte jeg som et barn. Men da jeg ble mann, la jeg av det barnslige.
12For nå ser vi i et speil, i en gåte, men da skal vi se ansikt til ansikt. Nå kjenner jeg stykkevis, men da skal jeg erkjenne fullt ut slik som jeg også fullt ut er kjent.
13Så blir de da stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men den største av dem er kjærligheten.