1Når det gjelder de åndelige gaver, søsken, vil jeg ikke at dere skal være uvitende.
2Dere vet at dere selv levde som folkeslagene, og ble dratt bort til de stumme avgudene, uansett hvordan dere ble ledet.
3Derfor kunngjør jeg dere at ingen som taler i Guds Ånd, sier: Forbannet være Jesus, og ingen kan si at Jesus er Herre, uten i Den Hellige Ånd.
4Det er mange ulike nådegaver, men Ånden er den samme.
5Det er mange ulike tjenester, men Herren er den samme.
6Og det er mange ulike kraftige virkninger, men Gud er den samme som virker alt i alle.
7Åndens åpenbaring blir gitt til hver enkelt, etter hva som er gagnlig:
8For til én blir det gitt visdoms ord ved Ånden, til en annen kunnskaps ord ved den samme Ånd,
9til en annen tro ved den samme Ånd, til en annen nådegaver til å utføre helbredelser ved den samme Ånd,
10til en annen kraft til å gjøre undergjerninger, til en annen profetisk gave, til en annen å prøve ånder, til en annen forskjellige slags tunger, til en annen tydning av tunger.
11Men den ene og samme Ånd virker alle disse forskjellige nådegavene og deler ut til hver enkelt, slik Han vil.
12For slik kroppen er én og har mange lemmer, men alle de mange lemmene på den ene kroppen er én kropp, slik er det også med Kristus.
13For i Én Ånd ble vi alle døpt inn i Én kropp – enten vi er jøder eller grekere, enten vi er slaver eller frie – og vi har alle fått Én Ånd å drikke.
14For kroppen er da ikke bare ett lem, men mange.
15Hvis foten skulle si: «Fordi jeg ikke er hånd, er jeg ikke en del av kroppen», er den da ikke en del av kroppen?
16Og hvis øret skulle si: «Fordi jeg ikke er øye, er jeg ikke en del av kroppen», er det da ikke en del av kroppen?
17Hvis hele kroppen var øye, hvor ble det da av hørselen? Hvis det hele var hørsel, hvor ble det da av luktesansen?
18Men nå har Gud satt hvert enkelt av lemmene på kroppen akkurat slik som Han selv ville.
19Hvis de alle var ett lem, hvor ville da kroppen vært?
20Men nå er det virkelig mange lemmer, men Én kropp.
21Øyet kan ikke si til hånden: «Jeg har ikke bruk for deg.» Hodet kan heller ikke si til føttene: «Jeg har ikke bruk for dere.»
22Nei, det er heller slik at de lemmene på kroppen som synes å være svakest, de er nødvendige.
23Og de lemmene på kroppen vi synes er mindre ære verd, disse tillegger vi desto større ære. De lemmene som vi blyges ved, omgir vi med desto større anstendighet,
24men våre anstendige lemmer trenger ikke dette. Men Gud satte kroppen sammen slik at Han ga større ære til det lemmet som mangler ære,
25for at det ikke skulle være splittelse i kroppen, men lemmene skulle ha den samme omsorg for hverandre.
26Om ett lem lider, lider alle lemmene med det. Eller om ett lem blir æret, gleder alle lemmene seg sammen med det.
27Nå er dere Kristi kropp, og hver for seg er dere lemmer på Hans kropp.
28Gud har satt disse i menigheten: for det første apostler, for det andre profeter, for det tredje lærere, deretter undergjerninger, så nådegaver til helbredelser, til å hjelpe, til å styre, til å tale i forskjellige tunger.
29Er vel alle apostler? Er alle profeter? Er alle lærere? Kan alle gjøre undergjerninger?
30Har alle nådegaver til helbredelser? Taler alle med tunger? Kan alle tyde dem?
31Men søk etter de nådegavene som er de beste. Likevel skal jeg vise dere en mye bedre vei.