1Vær mine etterfølgere, slik jeg er Kristi etterfølger!
2Jeg roser dere, mine søsken, for at dere husker på meg i alle ting og holder fast på de overleveringene jeg har gitt dere.
3Men jeg vil dere skal vite at hver manns hode er Kristus, kvinnens hode er mannen, og Kristi hode er Gud.
4Enhver mann som ber eller profeterer mens han har hodet tildekket, vanærer hodet sitt.
5Men hver kvinne som ber eller profeterer med utildekket hode, vanærer hodet sitt. For det er som om hodet hennes var snauraket.
6For om en kvinne ikke er tildekket, kan hun like gjerne få håret klippet. Men er det en skam for en kvinne å bli klippet eller snauraket, da må hun være tildekket.
7For en mann skylder ikke å tildekke hodet sitt, ettersom han er Guds bilde og ære. Men kvinnen er mannens ære.
8For mannen er ikke tatt av kvinnen, men kvinnen av mannen.
9Mannen ble heller ikke skapt for kvinnens skyld, men kvinnen for mannens skyld.
10Derfor skylder kvinnen å ha myndighetstegn på hodet, for englenes skyld.
11Likevel, i Herren er verken mannen uavhengig av kvinnen, eller kvinnen uavhengig av mannen.
12For slik som kvinnen er av mannen, slik kommer også mannen ved kvinnen. Men alt er av Gud.
13Døm blant dere selv! Sømmer det seg for en kvinne å be til Gud med utildekket hode?
14Lærer ikke selv naturen dere at om en mann har langt hår, er det en vanære for ham?
15Men om en kvinne har langt hår, er det en ære for henne. For håret hennes er gitt henne som et slør.
16Men om noen vil lage strid om dette, så har ikke vi noen slik skikk, det har heller ikke Guds menigheter.
17Når jeg nå formaner dere, kan jeg ikke rose dere, for det er ikke til det bedre, men til det verre dere kommer sammen.
18Når dere samles som menighet, hører jeg for det første at det er splittelse blant dere, og delvis tror jeg det.
19For det må også være grupperinger blant dere, for at de som holder prøve, kan bli åpenbart blant dere.
20Når dere da samles på ett sted, er det ikke Herrens nattverd dere eter.
21For når dere eter, tar hver enkelt sin egen mat før de andre. Én er sulten, og en annen har drukket seg full.
22Har dere ikke hus hvor dere kan spise og drikke? Eller forakter dere Guds menighet og gjør skam på dem som ikke har noe? Hva skal jeg si til dere? Skal jeg rose dere for dette? Nei, jeg roser dere ikke.
23For jeg har mottatt fra Herren det jeg også har overgitt til dere: At Herren Jesus i den natt Han ble forrådt, tok et brød,
24og da Han hadde takket, brøt Han det og sa: «Ta, et! Dette er Mitt legeme som er brutt for dere. Gjør dette til minne om Meg!»
25På samme måte tok Han begeret etter måltidet og sa: «Dette beger er den nye pakt i Mitt blod. Gjør dette så ofte dere drikker det, til minne om Meg.»
26For så ofte dere spiser dette brød og drikker av dette beger, forkynner dere Herrens død, inntil Han kommer.
27Derfor skal hver den som spiser dette brød eller drikker dette Herrens beger uverdig, være skyldig i Herrens legeme og blod.
28Hvert menneske må prøve seg selv, og så kan han spise av brødet og drikke av begeret.
29For den som spiser og drikker uverdig, eter og drikker dom over seg selv fordi han ikke akter på Herrens legeme.
30Av den grunn er det mange svake og syke blant dere, og mange nok har sovnet inn.
31Hadde vi dømt oss selv, ville vi ikke blitt dømt.
32Men når vi blir dømt, tuktes vi av Herren, slik at vi ikke skal bli fordømt sammen med verden.
33Derfor, mine søsken, skal dere vente på hverandre når dere kommer sammen for å ete.
34Men er noen sulten, skal han spise hjemme, så dere ikke kommer sammen til dom. Det andre skal jeg ordne opp i når jeg kommer.