1Dessuten, søsken, vil jeg ikke at dere skal være uvitende om at alle våre fedre var under skyen, alle gikk gjennom havet,
2alle ble døpt til Moses i skyen og i havet,
3alle spiste den samme åndelige mat,
4og alle drakk den samme åndelige drikk. For de drakk av den åndelige Klippen som fulgte dem, og den Klippen var Kristus.
5Men de fleste av dem fant ikke Gud behag i, for de ble jo slått ned i ørkenen.
6Disse hendelsene ble forbilder for oss, slik at vi ikke skal ha lyst til det onde, slik de hadde lyst til det onde.
7Bli ikke avgudsdyrkere, slik noen av dem ble. Som det er skrevet: Og folket satte seg ned for å spise og drikke, og sto opp for å leke.
8La oss heller ikke leve i hor, slik noen av dem gjorde, så 23 000 falt på én dag.
9Heller ikke må vi friste Kristus, slik noen av dem gjorde, og ble drept av slanger.
10Dere må heller ikke klage, slik noen av dem klaget, og ble drept av ødeleggeren.
11Alt dette hendte dem som forbilder, og det ble skrevet ned til advarsel for oss, som de siste tider er kommet til.
12Derfor må den som tror at han står, passe seg så ikke han faller.
13Det er ikke kommet over dere noen fristelse som ikke andre mennesker også har møtt. Gud er trofast; Han skal ikke la dere bli fristet over evne, men Han skal sammen med fristelsen også sørge for en vei ut, slik at dere kan være i stand til å bære det.
14Derfor, mine kjære, flykt fra avgudsdyrkelsen!
15Jeg taler som til vise; døm selv om det jeg sier!
16Velsignelsens beger som vi velsigner, er ikke det samfunn med Kristi blod? Brødet vi bryter, er ikke det samfunn med Kristi legeme?
17For vi er ett brød og ett legeme, selv om vi er mange. For vi har alle del i dette ene brødet.
18Legg merke til Israels folk; har ikke de som eter av ofrene, også del i alteret?
19Hva er det nå jeg sier? At en avgud er noe, eller at avgudsofferet er noe?
20Nei, heller at det som hedningfolkene ofrer, ofrer de til demoner og ikke til Gud, og jeg vil ikke at dere skal ha samfunn med demoner.
21Dere kan ikke drikke både Herrens beger og demoners beger. Dere kan ikke ta del i Herrens bord og i demoners bord.
22Skal vi egge Herren til nidkjærhet? Er vi sterkere enn Ham?
23Alt er tillatt for meg, men ikke alt er nyttig. Alt er tillatt for meg, men ikke alt oppbygger.
24Ingen må søke sitt eget, men enhver må søke den andres beste.
25Spis hva som helst de selger på kjøttmarkedet, uten å stille spørsmål for samvittighetens skyld.
26For jorden hører Herren til, og alt som fyller den.
27Hvis noen som ikke tror, inviterer dere til et måltid og dere vil gå dit, så spis det som blir satt fram for dere! Still ingen spørsmål for samvittighetens skyld!
28Men hvis noen sier til dere: «Dette er offerkjøtt», så ikke spis det av hensyn til den som sa det til dere, og for samvittighetens skyld. For jorden hører Herren til, og alt som fyller den.
29Når jeg taler om samvittigheten, mener jeg ikke din egen, men den andres. For hvorfor blir min frihet dømt av en annens samvittighet?
30Men om jeg deltar i et måltid med takk, hvorfor blir jeg da spottet for den maten jeg har takket for?
31Enten dere da spiser eller drikker eller hva dere enn gjør, så gjør alt til Guds ære.
32Vær ikke til anstøt, verken for jøder eller for grekere eller for Guds menighet,
33slik jeg også er til behag for alle mennesker i alle ting. Jeg søker ikke mitt eget beste, men det beste for de andre, for at de kan bli frelst.