1 Corinthians 14— BGO

¹Jag etter kjærligheten og søk med iver etter de åndelige gaver, slik at dere i større grad kan tale profetisk.

²For den som taler i en tunge, taler ikke for mennesker, men for Gud, for ingen forstår ham. Men han taler hemmeligheter i Ånden.

³Den som taler profetisk, taler for mennesker, til oppbyggelse, formaning og trøst.

⁴Den som taler i tunger, oppbygger seg selv, men den som taler profetisk, oppbygger menigheten.

⁵Jeg skulle ønske at dere alle talte i tunger, men enda mer at dere talte profetisk. For den som taler profetisk, er større enn den som taler i tunger, hvis han da ikke tyder det, så menigheten kan få oppbyggelse.

⁶Men nå, mine søsken, om jeg kommer til dere og taler i tunger, til hvilket gagn ville jeg være for dere hvis jeg ikke taler til dere ved åpenbaring, ved kunnskap, ved profeti eller ved lære?

⁷Selv livløse ting, enten det er en fløyte eller en harpe, hvordan kan man oppfatte hva som blåses eller spilles hvis det ikke er forskjell på tonene?

⁸For om basunen lager en uklar lyd, hvem vil da gjøre seg klar til kamp?

⁹Slik er det også med dere hvis dere ikke sier ord med tungen som er lette å forstå, hvordan kan man da oppfatte hva som blir sagt? Dere vil da bare tale ut i løse luften.

¹⁰Det er visstnok mange slags språk i verden, og ingen av dem er uten mening.

¹¹Hvis jeg ikke kjenner betydningen av språket, vil jeg være en utlending for den som snakker. Og den som taler, vil være en utlending for meg.

¹²Slik er det også med dere. Siden dere er ivrige etter å få åndelige gaver, så søk dem til menighetens oppbyggelse for at dere skal ha overflod.

¹³Derfor må den som taler i tunger, be om at han må kunne tyde.

¹⁴For om jeg ber i tunger, er det min ånd som ber, men min forstand er uten frukt.

¹⁵Hva innebærer da dette? Jeg vil be i ånden, men jeg vil også be med forstanden. Jeg vil synge i ånden, men jeg vil også synge med forstanden.

¹⁶Hvis du lovpriser i ånden, hvordan skal den som er uvitende der, si «amen» til din takkebønn når han ikke forstår hva du sier?

¹⁷For du ber sikkert takkebønn på en fin måte, men den andre blir ikke oppbygd.

¹⁸Jeg takker min Gud, jeg taler mer i tunger enn dere alle.

¹⁹Men i menigheten vil jeg heller tale fem ord med min forstand, så jeg også kan lære andre, enn 10 000 ord i tunger.

²⁰Søsken, vær ikke barn i forstand, men vær småbarn i ondskap! I forstand skal dere være modne.

²¹I loven er det skrevet: Ved mennesker med andre tunger og andre lepper vil Jeg tale til dette folket. Og heller ikke da skal de høre på Meg, sier Herren.

²²Derfor er tunger til et tegn, ikke for dem som tror, men for de vantro. Men profetien er ikke for de vantro, men for dem som tror.

²³Hvis altså hele menigheten kommer sammen på samme sted, og alle taler med tunger, og det kommer inn noen som er ukyndige eller vantro, vil de ikke da si at dere er fra forstanden?

²⁴Men om alle taler profetisk og en vantro eller en ukyndig kommer inn, blir han overbevist av alle, han blir dømt av alle.

²⁵Slik blir alt det som er skjult i hans hjerte, avslørt. Da vil han falle ned på sitt ansikt, og han vil tilbe Gud og vitne at Gud er sannelig iblant dere.

²⁶Hvordan er det da, søsken? Når dere kommer sammen, har hver av dere en salme, en lære, en tunge, en åpenbaring, en tydning. Alt må skje til oppbyggelse.

²⁷Hvis noen taler i tunger, må det være to eller i høyden tre, og hver etter tur, og én må tyde.

²⁸Men hvis det ikke er noen til å tyde, må han være stille i menigheten. Han skal tale for seg selv og for Gud.

²⁹To eller tre profeter kan tale, og de andre må bedømme det.

³⁰Men om noe blir åpenbart for en annen som sitter der, da skal den første være stille.

³¹For dere kan alle tale profetisk, én etter én, slik at alle kan lære og alle bli oppmuntret.

³²Og profetenes ånder er underordnet profetene.

³³For Gud er ikke uordens, men fredens Gud, som i alle de helliges menigheter.

³⁴Kvinnene deres skal tie i menighetene, for det er ikke tillatt dem å tale. Men de skal være underordnet, slik også loven sier.

³⁵Dersom de vil lære noe, skal de spørre sine egne menn hjemme. For det sømmer seg ikke for kvinner å tale i menigheten.

³⁶Eller var det fra dere Guds Ord gikk ut? Eller var det bare til dere det kom?

³⁷Hvis noen mener at han selv er en profet eller åndelig, så må han erkjenne at det jeg skriver til dere, er Herrens bud.

³⁸Men hvis noen er uvitende, så får han være uvitende.

³⁹Derfor, mine søsken, skal dere med iver søke etter å tale profetisk, og ikke hindre tungetale.

⁴⁰Alt må skje på en sømmelig måte og med orden.