1Å, om du var min bror, om du hadde ligget ¬ved min mors bryst! Da skulle jeg kysse deg når jeg traff deg der ute, og ingen ville ringeakte meg ¬for det.
2Så tok jeg deg med ¬til min mors hus, inn i rommet ¬der hun fødte meg. Jeg skulle skjenke deg ¬kryddervin og saft av mine granatepler.
3Hans venstre hånd ¬er under mitt hode, og med den høyre ¬favner han meg.
4Jeg bønnfaller dere, ¬Jerusalems døtre: Hvorfor vekker dere ¬kjærligheten og egger den før den selv vil?
5Hvem er hun som kommer opp ¬fra ødemarken, støttet til sin elskede? Jeg vekket deg under epletreet, der din mor fikk fødselsveer, der hun som fødte deg, ¬fikk rier.
6Sett meg som segl ¬på ditt hjerte, som et segl på din arm! For kjærligheten er sterk ¬som døden, lidenskapen mektig ¬som dødsriket. Den flammer opp som ild, som en mektig flamme.
7Ingen vannflom ¬slokker kjærligheten, elver kan ikke skylle den bort. Om noen gav alt han eide for å vinne kjærlighet, ville han bare møte forakt.
8«Vi har en liten søster som ennå ikke har fått bryster. Hva skal vi gjøre ¬med vår søster når frierne kommer?
9Er hun en mur, vil vi bygge tinder av sølv på den. Er hun en dør, vil vi sette bom for den ¬med en sederplanke.»
10Jeg er en mur, og brystene mine er som tårn. Nå er jeg blitt for ham lik en som finner fred.
11Salomo hadde en vingård i Ba’al-Hamon. Han overlot den til voktere, og hver av dem skulle gi ham tusen sekel sølv for frukten.
12Jeg har min egen vingård. Salomo, ¬behold dine tusen sekel, og gi to hundre til dem ¬som vokter frukten.
13«Du pike som holder til ¬i hagene, vennene lytter til deg. La meg få høre din røst!»
14«Skynd deg nå, min elskede, løp som gasellen ¬og den unge hjort over høyder ¬som anger av balsam!»