Bible

1 Dette er de syner som Jesaja, sønn av Amos, fikk om Juda og Jerusalem i den tiden da Ussia, Jotam, Akas og Hiskia var konger i Juda. 2 Hør, du himmel, ¬og lytt, du jord! For Herren taler: Barn har jeg fostret og oppdratt, men de har satt seg opp ¬mot meg. 3 En okse kjenner sin eier, et esel sin herres krybbe; men Israel kjenner ingen ting, mitt folk er uten forstand. 4 Ve det syndige folk, et folk som er tynget av skyld, ætlinger av ugjerningsmenn, sønner som bare gjør ondt. De har gått bort fra Herren, har foraktet Israels Hellige og vendt ham ryggen. 5 Hvorfor vil dere ha flere slag siden dere stadig faller fra? Hvert hode er sykt ¬og hvert hjerte svakt. 6 Fra fot til hode ¬er ingen ting helt, bare flenger og skrammer ¬og åpne sår. De er ikke renset og forbundet og ikke bløtt opp med olje. 7 Landet er blitt uhyggelig øde, byene er brent, fremmede eter opp jorden like for øynene på dere. Den ligger der som en ørken, som når fremmede har herjet. 8 Bare Sions datter er igjen, som en løvhytte i en vingård, som et vaktskur ¬på en agurkmark, som en kringsatt by. 9 Hadde ikke Herren, ¬Allhærs Gud, latt noen av oss slippe unna, da var vi som Sodoma, da lignet vi Gomorra. 10 Lytt til Herrens ord, dere Sodoma-høvdinger! Hør på vår Guds lov, du Gomorra-folk! 11 Hva skal jeg ¬med alle slaktofrene som dere bærer fram? ¬sier Herren. Jeg er mett av brennofferværer og av fett fra gjøkalver. Blodet av okser og lam ¬og bukker bryr jeg meg ikke om. 12 Når dere kommer fram ¬for mitt åsyn, hvem krever da av dere at dere tråkker ned ¬mine tempelgårder? 13 Kom ikke mer ¬med gagnløse gaver! Offerrøken har jeg avsky for. Nymåne og sabbat, ¬lysing til stevner – jeg tåler ikke ondskap ¬og høytid sammen. 14 Jeg hater nymånedagene og festene dere feirer. De er blitt en byrde for meg, og den er jeg trett av å bære. 15 Når dere brer hendene ut, skjuler jeg øynene for dere; hvor mye dere enn ber, hører jeg dere ikke. Hendene deres er fulle av blod. 16 Vask dere, gjør dere rene! Få de onde gjerningene bort fra mine øyne! Hold opp med å gjøre ondt, 17 lær å gjøre det gode! Legg vinn på det som rett er, før voldsmannen ¬på den rette vei, hjelp den farløse til hans rett og ta dere av enkers sak! 18 Kom, la oss gjøre opp vår sak! ¬sier Herren. Om deres synder er ¬som purpur, skal de bli hvite som snø; om de er røde som skarlagen, skal de bli hvite som ull. 19 Dersom dere adlyder villig, skal dere få nyte landets goder; 20 men er dere uvillige og trassige, skal dere fortæres av sverd. Dette er ordet ¬fra Herrens munn. 21 Å, at den trofaste byen skulle bli en skjøge! Den var full av rett, og rettferd bodde der, men nå – bare mordere! 22 Ditt sølv er blitt til slagg, din vin er blandet med vann. 23 Dine førere er opprørere, de holder lag med tyver. Alle elsker bestikkelser og jager etter gaver. De hjelper ikke farløse ¬til deres rett og tar seg ikke av enkers sak. 24 Derfor sier Herren, ¬Allhærs Gud, Israels Veldige: Ve, jeg vil la harmen gå ut over mine motstandere og hevne meg på mine fiender! 25 Jeg vil vende min hånd ¬imot deg, rense ut ditt slagg som med lut og skille ut alt ditt bly. 26 Så vil jeg gi deg dommere igjen som dem du hadde før, og rådgivere ¬som i den første tid. Siden skal du kalles Rettferdsby og Troskapsstad. 27 Ved rett skal Sion bli forløst, ved rettferd de som vender om. 28 Men brottsmenn og syndere ¬skal knuses, de som svikter Herren, ¬skal gå til grunne. 29 Ja, dere får skam av eikene som er deres lyst og glede, og vanære av de hellige lunder som dere så gjerne vil ha. 30 Dere skal bli som en eik ¬med vissent løv, som en hage uten vann. 31 Den sterke skal bli til stry, hans verk skal bli en gnist, og begge skal brenne opp uten at noen slokker.