1En klagesalme av David. Han sang den for Herren på grunn av den meldingen Kusj fra Benjamin hadde brakt ham.
2Herre, min Gud, ¬jeg tar min tilflukt til deg. Frels meg og fri meg ¬fra alle som jager meg,
3så de ikke, likesom en løve, river meg sund ¬og drar meg bort – uten at noen berger meg.
4Herre, min Gud, ¬har jeg handlet slik at det er urett i mine hender,
5har jeg gjort ondt mot min venn og ranet min motstander ¬uten grunn,
6da kan fienden jage meg ¬og nå meg, trampe meg levende til jorden og kaste min ære i støvet.
7Reis deg, Herre, i din vrede, stå opp mot dem ¬som raser imot meg! Våkn opp, min Gud, ¬du som stevner til doms.
8La skaren av folkeslag ¬samles omkring deg og ta ditt sete høyt over dem.
9Herre, du som dømmer folkene, hjelp meg til min rett, for jeg er rettskaffen ¬og hel i min ferd.
10Gjør ende på ¬de gudløses ondskap, men la den rettferdige ¬bli stående! Du som prøver hjerter og nyrer, du er en rettferdig Gud.
11Gud er mitt vernende skjold, han frelser de oppriktige ¬av hjertet.
12Gud er en rettferdig dommer, en Gud som feller dom ¬hver dag.
13Sannelig, ¬fienden kvesser sverdet igjen, spenner buen og sikter.
14Men han rammes selv ¬av de drepende våpen og de brennende piler ¬han gjør i stand.
15Se, han er svanger ¬med ondskap, har unnfanget udåd ¬og føder svik.
16Han har gravd et hull ¬og gjort det dypt, men faller selv ¬i den graven han grov.
17Den udåd han har planlagt, kommer over hans eget hode, voldsferden rammer ¬hans egen panne.
18Jeg priser Herren ¬for hans rettferd og lovsynger navnet til Herren, ¬Den Høyeste.