1Til korlederen. Med strengespill. Etter «Den åttende». En Davids-salme.
2Herre, refs meg ikke i din vrede, og tukt meg ikke i din harme!
3Vær meg nådig, Herre, ¬for jeg er kraftløs. Leg meg, Herre, ¬jeg er rystet i mitt indre.
4Min sjel er grepet av redsel. Herre – hvor lenge?
5Herre, vend deg hit ¬og fri meg ut, frels meg i din miskunn!
6Blant de døde er det ingen ¬som tenker på deg. Hvem priser vel deg ¬i dødsriket?
7Jeg er trett av å sukke, med tårer væter jeg mitt leie, jeg gråter hver natt, ¬så sengen blir våt.
8Mitt øye er sløvet av bitter sorg og svekket av all den motstand ¬jeg møter.
9Vik fra meg, ¬alle ugjerningsmenn, for Herren har hørt min gråt.
10Herren hørte ¬da jeg tryglet og bad, han har tatt imot min bønn.
11Alle mine fiender ¬skal bli til skamme. De skal gripes av redsel og brått snu om med skam.