1Til korlederen. Etter «Liljene». Av Korah-sangerne. En læresalme. En sang om kjærlighet.
2Mitt hjerte strømmer over ¬av gode ord, jeg vil kvede min sang ¬for kongen. Min tunge er som griffelen til en dyktig skriver.
3Du er den fagreste ¬blant mennesker, milde ord har du på leppen; derfor har Gud velsignet deg ¬for alltid.
4Spenn sverdet om livet, ¬du veldige helt, i din høyhet og herlighet!
5Ha lykken med deg! ¬Dra ut til strid for sannhet, mildhet og rett! Din høyre hånd skal vise deg skremmende storverk.
6Dine piler er kvasse ¬– folk stuper for deg; de treffer kongens fiender ¬i hjertet.
7Din trone, Gud, står til evig tid, rettferds stav er din kongsstav.
8Du har elsket rettferd ¬og hatet urett. Derfor har Gud, din Gud, ¬salvet deg med gledens olje ¬framfor dine frender.
9Av myrra, aloë og kassia dufter hele ditt skrud. Du gleder deg over strengespill fra haller, prydet med elfenben.
10Blant dine edle damer er også kongedøtre, og ved din høyre side står dronningen i Ofir-gull.
11Hør, datter, se hit ¬og vend øret til! Glem nå ditt folk og din farsætt,
12så vil kongen glede seg ¬over din skjønnhet! For han er din herre, ¬ham skal du hylle.
13Fra Tyrus kommer de ¬med gaver, folkets rikmenn ¬søker din gunst.
14I all sin prakt ¬trer kongsdatteren inn, hennes kjole er gjennomvevd ¬med gull,
15i sin fargerike drakt blir hun ført til kongen. Etter henne følger unge piker, hennes venninner ¬som føres fram for deg.
16De ledes fram ¬under glede og jubel og går inn i kongens slott.
17Dine sønner skal tre ¬i fedrenes sted, sett dem til høvdinger ¬rundt om i landet!
18Fra slekt til slekt ¬vil jeg prise ditt navn; derfor skal folkene ¬lovsynge deg for evig.