Bible

1 Til korlederen. Av Korah-sangerne. En læresalme. 2 Gud, vi har hørt det ¬med egne ører, våre fedre har fortalt oss det: Du gjorde et verk i deres tid, i gamle dager gjorde du det. 3 Med din hånd ¬drev du folkeslag bort, men våre fedre plantet du; de andre folkene knuste du, men fedrene fikk bre seg fritt. 4 For de tok ikke landet ¬med sverd, deres egen arm ¬gav dem ikke seier. Nei, det var du som hjalp dem med din høyre hånd og din arm og med ditt åsyns lys; for du hadde dem kjær. 5 Bare du er min konge og Gud, som byr at Jakob skal berges. 6 Med din hjelp har vi støtt våre fiender til jorden, i ditt navn har vi tråkket våre motstandere ned. 7 For jeg satte ikke min lit ¬til buen, det var ikke sverdet ¬som reddet meg. 8 Nei, du har frelst oss ¬fra fiendene; dem som hatet oss, ¬gjorde du til skamme. 9 Av Gud har vi alltid rost oss, vi priser ditt navn ¬til evig tid. 10 Likevel støtte du oss bort ¬med skam, du drog ikke ut med våre hærer. 11 Du lot oss vike tilbake ¬for fienden; de som hatet oss, ¬røvet til seg bytte. 12 Du har overgitt oss som slaktefe og spredt oss blant folkeslagene. 13 Du har solgt ditt folk ¬til spottpris, du tok ikke stor betaling for det. 14 Du gjør oss til hån ¬for våre grannefolk, til spott og spe ¬for dem som bor omkring oss. 15 Du gjør oss til et ordtak ¬blant folkene, lar folkeslag riste på hodet ¬av oss. 16 Min vanære har jeg alltid ¬for øye, mitt ansikt rødmer av skam, 17 når jeg hører dem ¬som håner og spotter, når jeg ser min fiende ¬som vil ha hevn. 18 Alt dette har kommet over oss, enda vi ikke har glemt deg og ikke har sveket din pakt. 19 Vårt hjerte har ikke veket ¬fra deg, våre fottrinn har ikke forlatt ¬din vei. 20 Likevel har du støtt oss bort dit hvor sjakalene holder til, og skjult oss ¬i det dypeste mørke. 21 Hadde vi glemt å tilbe vår Gud og strakt våre hender ¬mot en fremmed gud, 22 da ville vel Gud ha merket det? Han kjenner jo hjertets ¬skjulte tanker. 23 Men for din skyld drepes vi ¬dagen lang, vi regnes som slaktesauer. 24 Våkn opp! ¬Hvorfor sover du, Herre? Våkn opp, forkast oss ikke ¬for alltid! 25 Hvorfor skjuler du ditt ansikt, hvorfor glemmer du ¬vår nød og vår trengsel? 26 Vår sjel er bøyd i støvet, vår kropp ligger trykket ¬til jorden. 27 Reis deg og kom oss til hjelp, fri oss ut ¬for din trofasthets skyld!