1Til korlederen. Av Korah-sangerne. En læresalme.
2Gud, vi har hørt det ¬med egne ører, våre fedre har fortalt oss det: Du gjorde et verk i deres tid, i gamle dager gjorde du det.
3Med din hånd ¬drev du folkeslag bort, men våre fedre plantet du; de andre folkene knuste du, men fedrene fikk bre seg fritt.
4For de tok ikke landet ¬med sverd, deres egen arm ¬gav dem ikke seier. Nei, det var du som hjalp dem med din høyre hånd og din arm og med ditt åsyns lys; for du hadde dem kjær.
5Bare du er min konge og Gud, som byr at Jakob skal berges.
6Med din hjelp har vi støtt våre fiender til jorden, i ditt navn har vi tråkket våre motstandere ned.
7For jeg satte ikke min lit ¬til buen, det var ikke sverdet ¬som reddet meg.
8Nei, du har frelst oss ¬fra fiendene; dem som hatet oss, ¬gjorde du til skamme.
9Av Gud har vi alltid rost oss, vi priser ditt navn ¬til evig tid.
10Likevel støtte du oss bort ¬med skam, du drog ikke ut med våre hærer.
11Du lot oss vike tilbake ¬for fienden; de som hatet oss, ¬røvet til seg bytte.
12Du har overgitt oss som slaktefe og spredt oss blant folkeslagene.
13Du har solgt ditt folk ¬til spottpris, du tok ikke stor betaling for det.
14Du gjør oss til hån ¬for våre grannefolk, til spott og spe ¬for dem som bor omkring oss.
15Du gjør oss til et ordtak ¬blant folkene, lar folkeslag riste på hodet ¬av oss.
16Min vanære har jeg alltid ¬for øye, mitt ansikt rødmer av skam,
17når jeg hører dem ¬som håner og spotter, når jeg ser min fiende ¬som vil ha hevn.
18Alt dette har kommet over oss, enda vi ikke har glemt deg og ikke har sveket din pakt.
19Vårt hjerte har ikke veket ¬fra deg, våre fottrinn har ikke forlatt ¬din vei.
20Likevel har du støtt oss bort dit hvor sjakalene holder til, og skjult oss ¬i det dypeste mørke.
21Hadde vi glemt å tilbe vår Gud og strakt våre hender ¬mot en fremmed gud,
22da ville vel Gud ha merket det? Han kjenner jo hjertets ¬skjulte tanker.
23Men for din skyld drepes vi ¬dagen lang, vi regnes som slaktesauer.
24Våkn opp! ¬Hvorfor sover du, Herre? Våkn opp, forkast oss ikke ¬for alltid!
25Hvorfor skjuler du ditt ansikt, hvorfor glemmer du ¬vår nød og vår trengsel?
26Vår sjel er bøyd i støvet, vår kropp ligger trykket ¬til jorden.
27Reis deg og kom oss til hjelp, fri oss ut ¬for din trofasthets skyld!