1En Davids-salme. Til påminning.
2Herre, refs meg ikke i din vrede, og tukt meg ikke i din harme!
3For dine piler har truffet meg, din hånd ligger tungt på meg.
4Fordi du straffer i din harme, er ingenting friskt i min kropp; mine lemmer er syke ¬fordi jeg har syndet.
5Min syndeskyld stiger ¬over mitt hode, den er som en byrde, ¬for tung for meg.
6Jeg har stinkende sår, ¬som renner av verk, fordi jeg var så uforstandig.
7Jeg er kroket, ¬fullstendig nedbøyd, jeg går og sørger dagen lang.
8Mine hofter er fulle av verk, ingenting er friskt i min kropp.
9Jeg er fullstendig kraftløs ¬og knekket; jeg skriker ¬fordi mitt sinn er i opprør.
10Herre, du ser ¬hva min lengsel er, mitt sukk er ikke skjult for deg.
11Mitt hjerte hamrer, ¬kraften svikter, selv mine øynes lys er borte.
12Mine venner og frender snur seg bort fra min plage, mine nærmeste holder seg ¬på avstand.
13De som står meg etter livet, setter snarer for meg, og de som vil meg vondt, taler om å ødelegge meg og tenker dagen lang på svik.
14Men jeg er som en døv, ¬jeg hører ikke, lik en stum ¬som ikke åpner munnen.
15Jeg ligner en mann ¬som ikke hører og ikke har svar i sin munn.
16Herre, til deg står mitt håp. Du vil svare meg, Herre, ¬min Gud.
17Jeg tenker: La dem ikke ¬triumfere over meg, og ikke briske seg ¬når jeg vakler.
18For jeg er nær ved å falle, min plage står alltid for meg.
19Men jeg bekjenner ¬min misgjerning og sørger over min synd.
20Mine fiender er fulle ¬av liv og kraft; og mange er de som hater meg uten grunn.
21De som gjengjelder godt ¬med ondt, er imot meg, fordi jeg jager etter det gode.
22Forlat meg ikke, Herre! Min Gud, ¬vær ikke langt borte fra meg!
23Skynd deg og kom meg til hjelp, Herre, du som er min frelser!