1Hvorfor er du så langt borte, ¬Herre, hvorfor skjuler du deg ¬i trengselstider?
2De gudløse jager ¬i sitt hovmod en stakkar, men fanges selv ¬ved de knep de fant på.
3Den gudløse skryter ¬av sin grådige lyst, den griske forbanner ¬og ringeakter Herren.
4Den gudløse sier ¬med hovmodig mine: «Han krever meg ikke ¬til regnskap! Det er ingen Gud.» ¬Slik tenker han alltid.
5Han har lykken med seg ¬i alt han gjør; dine dommer er altfor høye ¬for ham. Han blåser av alle ¬sine motstandere.
6Han sier med seg selv: ¬«Jeg skal ikke rokkes, og aldri skal jeg lide nød.»
7Hans munn er full ¬av forbannelse, full av svik og vold; han har urett og ondskap ¬på tungen.
8Han ligger på lur ved gårdene og dreper i hemmelighet ¬skyldfrie folk. Han speider etter ¬sitt vergeløse offer;
9han ligger på lur ¬som løven i krattet og vil gripe stakkaren ¬fra sitt bakhold, fange ham og ta ham i garnet.
10Han dukker seg ned ¬og krøker seg sammen, den vergeløse faller ¬for hans overmakt.
11«Gud glemmer,» ¬sier han med seg selv, «han skjuler sitt ansikt ¬og ser aldri.»
12Herre, reis deg! ¬Gud, løft din hånd, glem ikke de hjelpeløse!
13Hvorfor skal de gudløse ¬ringeakte Gud og si med seg selv: «Du krever ikke til regnskap?»
14Du ser jo både møye og sorg, du ser det alt ¬og tar det i din hånd. Den vergeløse ¬kan overgi seg til deg, for du er den farløses hjelper.
15Bryt makten til den ¬som er gudløs og ond, krev ham til regnskap ¬for hans ondskap, så den ikke finnes mer.
16Herren er konge ¬for evig og alltid, fremmede folk skal ryddes ut ¬av hans land.
17Herre, du hører ¬hva de hjelpeløse ønsker, du vender øret til ¬og gir dem mot.
18De farløse og undertrykte hjelper du til deres rett. Menneskene som er av jorden, skal ikke lenger volde skrekk.