1Min sønn, har du borget ¬for din neste og gitt håndslag til en fremmed,
2har du bundet deg ved ditt ord, og er du fanget ¬ved det du har sagt,
3gjør da slik for å berge deg, ¬min sønn, siden du er kommet ¬i din nestes makt: Gå straks av sted ¬og treng inn på mannen,
4unn deg ikke blund på øynene, og la ikke øyelokkene hvile!
5Fri deg som en gasell ¬fra fangstmannen, som en fugl fra jegerens hånd!
6Gå til mauren, du late, se på dens strev og bli vis!
7Enda den ikke ¬har noen høvding, verken oppsynsmann ¬eller herre,
8sørger den for mat ¬om sommeren og samler inn føde om høsten.
9Hvor lenge vil du ligge, du late, når vil du våkne og stå opp?
10«Jeg vil sove litt til, ¬en ørliten blund, legge hendene sammen ¬og hvile en stund.»
11Da kommer fattigdommen ¬som en farende fant og nøden som en væpnet mann.
12En niding og ugjerningsmann ¬er den som går omkring ¬med falskhet på tungen,
13som blunker med øynene, ¬skraper med foten og gjør tegn med fingrene.
14Han har planer om å ødelegge og har alltid ondt i sinne; slik volder han trette og strid.
15Derfor kommer ulykken ¬over ham brått, med ett blir han knust ¬og kan ikke leges.
16Seks er de ting ¬som Herren hater, og sju de ting han har avsky for:
17hovmodige øyne ¬og svikefull tunge, hender som utøser ¬uskyldig blod,
18sinn som legger onde planer, føtter som løper etter det ¬som er ondt,
19falske vitner som farer ¬med løgner og volder strid mellom brødre.
20Min sønn, hold de bud ¬du fikk av din far, forkast ikke det du har lært ¬av din mor!
21Knytt dem alltid til ditt hjerte, og bind dem fast om din hals!
22Når du går, skal de lede deg, når du ligger, skal de verne deg, og når du våkner, ¬skal de tale til deg.
23For budet er en lykt ¬og læren et lys, refsing og tukt er en vei ¬til livet.
24De skal bevare deg ¬fra en ond kvinne, fra en fremmed kvinnes ¬glatte tunge.
25Trå ikke etter hennes ¬skjønnhet, bli ikke betatt av hennes ¬strålende øyne!
26En hore kan du få ¬for en brødleiv; men en kvinne ¬som er gift, driver jakt på kostbare ¬menneskeliv.
27Kan noen sanke glør i sitt fang uten at klærne begynner ¬å brenne?
28Eller kan noen gå på glør uten at føttene blir svidd?
29Slik går det også med den som har omgang ¬med sin nestes kone. Ingen som rører ved henne, kommer ustraffet fra det.
30Blir ikke tyven foraktet når han stjeler ¬for å stille sin sult?
31Blir han grepet, ¬må han bøte sjudobbelt, han må gi fra seg ¬alt han har i sitt hus.
32Tankeløs er den som driver ¬hor med en kvinne; den som gjør slikt, ¬ødelegger seg selv.
33Han får bare skam og skade ¬av det, og hans vanære slettes aldri ut.
34For skinnsyken brenner ¬hos ektemannen, han viser ingen skånsel ¬den dagen han tar hevn.
35Han bryr seg ikke ¬om løsepenger og vil ikke ta imot ¬om du byr ham store gaver.